Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Tjener mindre i landbruket enn på Nav

Corona-våren har vist at det er mer lønnsomt å leie inn fly for å hente arbeidere til landbruket fra Asia enn å sette inn permitterte nordmenn. Fellesforbundet truer med høygafler i gatene om det ikke bedres.

- NOE FEIL: Nils Kristen Sandtrøen (Ap) og Jørn Eggum mener noe må gjøres med lønningene i jordbruket. Foto: Nina Hansen
- NOE FEIL: Nils Kristen Sandtrøen (Ap) og Jørn Eggum mener noe må gjøres med lønningene i jordbruket. Foto: Nina Hansen Vis mer

Denne våren har bydd på nyheter om norske bønder som har leid inn fly for hente sesongarbeidere fra Vietnam for å redde sesongen i jordbær og grønnsaksåkere.

Samtidig har det vært rekordmange permitterte og de høyeste ledighetstallene siden 1930-tallet.

- Det viser at det er noe feil med hvordan vi er organisert, mener landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Nils Kristen Sandtrøen og leder i Fellesforbundet Jørn Eggum.

- Coronasituasjonen har vist at vi trenger flere arbeidsfolk med kunnskap om landbruket. Dersom beredskapen og tryggheten for mat skal være reell, må arbeid innen matproduksjonen være attraktivt også for arbeidstakere som bor i Norge. Det kan ikke være slik at en tjener mindre på å jobbe i fjøs, åkre og gartnerier enn å få dagpenger fra Nav, sier Sandstøen.

PRESSEKONFERANSE: Fredag 26. juni holdt statsminister Erna Solberg sin halvårlige pressekonferanse. Reporter: Jørgen Gilbrant. Video / foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet TV Vis mer

Kampsak i høst

I dag har Norge en selvforsyning på 40 prosent. Ap vil sette som mål at denne skal øke til 50 prosent innen 2026.

Med seg har de Fellesforbundet – de vil gjøre bedre lønn til arbeidstakerne til en viktig sak i lønnsoppgjøret.

- Vi vil løfte dette i oppgjøret til høsten, som er et hovedoppgjør. Corona-situasjonen har vist oss hvor viktig dette er. Det må være mulig å jobb i jordbruket, bo hvor du vil i landet og ha anstendig arbeidsforhold og lønn. En må kunne ha ungene sine på SFO og ha skikkelige levekår som andre arbeidsfolk, sier Eggum og varsler at dette er de er villige til å bruke sine maktmidler for å få til, om de må.

- Vi har alltid som mål å ikke havne i konflikt, men vi må bruke denne muligheten til å få gjort noe med den allmenngjorte tariffavtalen for jordbruket. Hvis ikke vi får NHO Mat og Drikke med på dette, så vil det bli høygafler i gatene, sier han.

LOVTE: Ap-leder Jonas Gahr Støre lovte å redde Kværner Verdal før han gikk i forhandlinger om oljeskatten. Vis mer

- Avhengige av andre

De to mener matsikkerhet bare vil bli viktigere i årene som kommer.

- De siste årene har vi sett tilfeller med plutselige prishopp på matvarer som er helt sentrale for den samlede forsyningen vår, noe FFI blant annet har pekt på. De mener også at uforutsigbare klimaendringer kan gjøre problemet større. Med den ustabiliteten vi nå har sett, er det vår oppgave på Stortinget å sørge for at alle innbyggerne våre har trygghet for mat, sier Sandstøen.

-Vi kan ikke sette oss i en situasjon der vår nasjon er totalt avhengige av at andre skal ta vare på matsikkerhet. Vi må i mye større grad være bevisste på hvordan vi vil utvikle vårt eget land. På kort sikt vil det kanskje koste mer, men på lang sikt vil det lønne seg, mener Eggum.

- Hvordan skal en få til dette, er det mer subsidier av landbruket som må til?

- Det handler for det første om å investere slik at vi har nok bruk av naturressursene våre i Norge. Så må vi ha nok folk som har den reelle kunnskapen om dyr og planter. Nå har vi sett at vi mangler begge deler. Vi har for liten bruk av naturressurser i Norge, vi er for avhengig av å importere korn og soyabønner fra Brasil og vi mangler folk som har den praktiske kunnskapen og som kan sørge for at vi får arbeidet gjennomført, sier Sandstøen.

- Det var vel ikke akkurat faglærte vi manglet i corona-krisa. Det var jordbærplukkere?

- Mange kunne ha bidratt med opplæring og hadde de fått ordentlig skolering. Men det er i grønn sektor som i andre deler i arbeidslivet, så er det klart en fordel med folk som har ordentlig fagopplæring.

ENDELIG: Arbeiderpartiets partileder Jonas Gahr Støre er fornøyd med at Stortinget vedtok den største liberaliseringen av bioteknologiloven sisden 2004. Video: Bjørn Langsem. Reporter: Arnhild Aass Kristiansen Vis mer

- Men på kort sikt vil vi åpentbart kunne bruke mange av dem som blir stående uten jobb, og sørge for at de får dem nødvendige skoleringen for å kunne bidra. Men da kan det ikke være slik at det er den nest dårligst betalte i Norge å få stønad fra Nav, og det dårligst betalte er å jobbe med matproduksjon.

- Dette er den mest politisk styrte og den mest subsidierte næringen i landet. Da handler det om hvordan du organiserer det. Det er ikke bonden i seg selv, de har de midlene de får, men det handler om hvordan vi som samfunn ønsker å utvikle denne næringen som vi er totalt avhengig av. Når vi ser at selvforsyningsgraden er så lav som den er, så er det i alle fall viktig at politikerne er bevisst på hvordan man organiserer og utvikler norsk matproduksjon, sier Eggum.

- Stor utfordring

Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Widar Skogan mener matforsyningene har gått mer eller mindre normalt gjennom hele corona-situasjonen med unntak av små forstyrrelser i starten.

- For næringen har tilgang på utenlandskarbeidskraft vært en stor utfordring som også kan skape problemer framover, særlig for grøntsektoren, innrømmer han imidlertid.

- Der er Norge i samme situasjon som de fleste land i EU og USA. Alle land har en stor andel utenlandske sesongarbeidere i grøntsektoren.

Han sier den viktigste grunnen til at det er slik, er at det er en sesongproduksjon med stort behov for arbeidskraft i kortere perioder i året.

- Vi ser at dette er et sårbart system når vi står i en helsekrise som coronasituasjonen er. Og det er mye som må evalueres i etterkant av denne krisen. På kort sikt er det imidlertid vanskelig å se for seg at vi kan løse behovet for sesongarbeidskraft på en annen måte, sier han.

Strakstiltak

Widar Skogan sier de har vært opptatt av å finne strakstiltak for denne sesongen slik at vi kan få en mest mulig normal sesong.

- Det er tiltak for å få nordmenn som er arbeidsledige eller permittert til å søke seg til landbruket og tiltak som har gjort det mulig for å få innreise for utenlandske sesongarbeidere. Heldigvis ser dette ut til å ha løst mye av problemet, sier han, og legger til:

- Når det gjelder lønnsnivået i landbruket er dette en sak mellom partene i arbeidslivet og det skal ikke jeg blande meg inn i.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!