Tjener penger på Faraos hevn

Fremdeles er legenden om faraos forbannelse nyttig for Egypts turistindustri.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det begynte med et slangebitt, et insektstikk og journalister som spritet opp historiene de sendte hjem. Slik ble det lagt grunnlag for utrolig seiglivet myte: Legenden om faraos forbannelse. Fremdeles er den nyttig for Egypts turistindustri, noe selv framstående arkeologer tar hensyn til.

Da den britiske arkeologen Howard Carter fant gravkammeret til Tut-Ankh-Amon i Kongenes Dal i 1922, var det er verdenssensasjon god nok i seg selv. Men oppfinnsomme journalister og forfattere med hang til det mystiske, tok sensasjonen et steg videre. Fremdeles presenteres nye «bevis» og konspirasjonsteorier på løpende bånd. Så seint som på 70-tallet gikk en amerikansk politimann til rettssak under påskudd av at han var rammet av forbannelsen. Mannen hadde stått vakt over gjenstander fra gravkammeret som var på utstilling i San Francisco, og pådratt seg et lettere hjerteslag. Dommeren avviste saken.

DET HELE BEGYNTE den dagen Howard Carter første gang åpnet barnekongens grav. På samme tidspunkt skal en kobraslange ha tatt seg inn i Carters bungalow noen kilometer unna og slukt oppdagerens kanarifugl. Den dypere symbolikk ligger selvfølgelig i kobraslangens posisjon som den egyptiske guden Wadjet hvis oppgave var å beskytte faraoene. Hvorfor kanarifuglen ble utsatt for faraos vrede og ikke Carter, er litt mindre klart.

Spekulasjonene skjøt fart da Lord Carnarvon, som hadde finansiert ekspedisjonen, døde sju uker etter gravfunnet. Lorden hadde riktignok hatt dårlig helse i 20 år etter en bilulykke. To uker etter åpningen av graven fikk han et insektbitt som utviklet infeksjon etter barbering. Svekket immunforsvar gjorde lorden lite motstandsdyktig og han pådro seg en dødelig lungebetennelse. Denne bakgrunnen var imidlertid uviktig for dem som spredte troen på faraos forbannelse. Den britiske kriminalforfatteren Conan Doyle, skaperen av Sherlock Homes, var f. eks. ikke i tvil om at den egentlige dødsårsaken var okkult.

JOURNALISTENE BIDRO meg hjemmesydd egyptologi. Ifølge en av dem inneholdt graven denne advarselen: «Den som går inn i denne hellige grav skal raskt møte dødens vinger». Dette var ren fabrikasjon. I graven fantes rett nok statuer av sjakalguden Anubis med påskriften: «Det er jeg som hindrer sanden fra å kvele det hellige kammeret. Jeg er her for å beskytte den døde». Dette ble rett referert mange steder, men en journalist tilføyde ut fra egen fantasi: «... og jeg vil drepe alle som stiger over terskelen til dette hellige område som tilhører kongen som skal leve evig.»

Flere romaner og pamfletter bygde myten videre ut. Den mest seiglivede er at et stort antall av medlemmene i Carters ekspedisjon fikk en tidlig eller uforklarlig død. Det er imidlertid utarbeidet oversikter som viser at dette slett ikke er tilfelle. Den overveldende majoritet hadde helt normale livsløp.

KAN DET LIKEVEL hvile en forbannelse over de kongelige mumiene? I så tilfelle er den høyst forklarlig og helt uten okkult innhold. I 1999 offentliggjorde den tyske mikrobiologen Gotthard Kramer ved Universitetet i Leipzig en studie av 40 mumier. I arbeidet med dette hadde han identifisert flere soppsporer som kunne tenkes å være farlige for mennesker. Kramer sa at under åpningen av graver kunne disse sporene bli frigjort til luft og skape helseproblemer.

-  Om det finnes noen forbannelse kommer den fra oss selv, sier Egypts sjefsarkeolog Zahi Hawass.

Han mener arkeologiske amatører, moderne gravrøvere og masseturisme er den forbannelse som hviler over faraoene i dag. På den annen side vil han ikke helt utelukke at det kan være noe mer:

-  På veien til åpningen av Tut-Ankh-Amons grav var vi farlig nær en bilulykke og da vi skulle gå i gang blåste det opp en sandstorm som forsinket oss i to timer, smiler han.

Den som kjenner trafikken i Egypt er ikke særlig forundret over nestenulykken. Og en sandstorm i ytterkanten av Sahara er like vanlig som snøfall på Dovre om vinteren.

MYE Å FINNE: Gravrester heises opp med samme metode som for tusener av år siden.
FORSIKTIG: Forskerne sikrer seg med munnbind og hansker mot Faraos hevn.