Tjenestehandel

Det som er handelshindringer for noen er sikkerhet for andre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

HANDEL av varer og tjenester har foregått til alle tider. Økt handel har ført til økt velstand. Handelen har drevet fram utviklingen. Ønsket om fortjeneste, rikdom, lykke og kontroll har vært en motor for endring og omstilling og en kilde til nytenkning og teknologisk utvikling. I Europa har samhandel innenfor EEC, EF og EU bidratt til fred mellom gamle erkefiender. Men handel har også ført til utbytting, nød, fattigdom, ustabilitet, kriger og elendighet. Det er historien full av eksempler på.

PÅ DET UREGULERTE markedet gjelder jungelens lov, den sterkestes, sluestes, smartestes rett. Det er ikke rart fagforeninger er skeptiske når arenaen for kjøp og salg skal utvides enten det er snakk om geografisk utvidelse av markedet eller fjerning av såkalte handelshindringer innenfor markedet. Det som er handelshindringer for noen er sikkerhet for andre. Fagforeningers formål er å sikre sine medlemmers interesser, men ikke på en slik måte at de graver sine medlemmers grav.

NÅR FAGBEVEGELSEN i Norge og i EU demonstrerer mot EUs nye tjenestedirektiv er det fordi den frykter at det vil føre til sosial dumping. Særlig det opprinnelige forslaget. De frykter at egne medlemmer skal bli utkonkurrert av selskaper som kan tilby billigere tjenester på grunn av lavt lønnsnivå i de nye EU-landene. Euro-LO mener direktivforslaget vil undergrave ansattes rettigheter og stillingsvern og ødelegge tilbudet av grunnleggende tjenester til EUs borgere. Når store arbeidsgiversammenslutninger ikke har protestert, er det fordi det opprinnelige direktivforslaget er i deres interesse. En friest mulig handel vil gi selskapene lavere kostnader og dermed større fortjeneste. EU mener det er nødvendig å få tjenestene inn i vareflyten for å bli den mest konkurransedyktige handelsblokk i verden innen 2010. Det var det vedtatte målet på EU-toppmøtet i Lisboa i 2000. EU-kommisjonen mener det opprinnelige direktivet ville gitt 600 000 nye jobber i tjenestesektoren. Andre anslag går ut på at handelen over grensene ville økt med 15-30 prosent og investeringene med 20-35 prosent.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer