Tjente en formue på strømsjokket

Arne Gunnar Harnes (40) har tjent over 700.000 kroner på den høye strømprisen. Mens andre tapte i aksjemarkedet, kjøpte sunnmøringen kraftobligasjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Dette er en pen gevinst i disse dager, på et papir som nesten ikke har nedside, sier Arne Gunnar Harnes i Brattvåg ved Ålesund til Dagbladet.

I mars for snart tre år siden satset han en halv million kroner på en kraftobligasjon med garanti mot tap. Garantien ble det ikke bruk for. Rett før jul fikk han utbetalt over 1,2 millioner kroner. Gevinsten var på 731500 kroner - en verdistigning på 146,3 prosent. I løpet av den samme perioden har hovedindeksen på Oslo Børs falt 60 prosent.

- Det er slik med alt, en må prøve å se det på forhånd, sier Harnes.

Bandt strømprisen

Harnes driver bilsalg og verksted gjennom sitt eget firma, Brabil AS.

Ikke bare har han tjent en liten formue på strømprisøkningen. Prisen han selv betaler for strømmen privat og i bedriften, har han bundet på langtidskontrakt til 17,3 øre pr. kilowattime, pluss avgifter. Prisen gjelder til mars 2004.

Tilsvarende har rekordprisene på strømbørsen ligget rundt 80 øre den siste tida.

- Jeg har ikke regnet på hvor mye jeg sparer på dette. Men jeg vil anbefale folk å sikre seg. Det er god økonomi å binde strømprisen, på samme måte som man binder lånerenta. Mitt råd er å binde strømprisen langsiktig når prisnivået mest sannsynlig går ned til våren, sier Harnes.

Sunnmøringen har drevet med finans og investeringer i en årrekke, og plasserer penger både i aksjer og i valutamarkedet.

Satser videre

- Det har jeg hatt stort hell med, både valutalån og rein spekulasjon. Men jeg anbefaler ikke valutalån nå, og ikke til folk flest. For å drive med dette må man følge ekstremt godt med. Det er noe helt annet for dem som har vært med en stund, og sitter med en buffer. De kan tåle å få krona i trynet ved et kursfall, som mest sannsynlig kommer.

Harnes er inne i en annen, løpende kraftobligasjon, og regner med å kjøpe en tredje i disse dager.

- Er det ikke gambling å satse på at strømprisen skal gå enda høyere?

- Dette er ikke gambling. Prisstigningen vi nå har sett er i det korte bildet, mens prisene er mye lavere på langsiktige kontrakter. Der er det fortsatt gode muligheter for oppgang, mener Harnes.

Veddemål

Det er Nordea som utsteder kraftobligasjonene, som et garantiprodukt. Det betyr at kunden er sikret å få tilbake innskuddet etter obligasjonens utløp, minus kjøpsgebyr på opptil fire prosent. Dessuten risikerer du å tape renteinntekter du ellers ville fått hvis pengene for eksempel var satt på høyrentekonto i bank. Pengene bindes i tre år.

- Avkastningen er satt mot fastprisen for hele året, såkalt årstermin, opplyser sjefanalytiker Thomas Eitzen i Nordea til Dagbladet. Den er mye lavere enn spotprisen og de kortsiktige kontraktene som daglig omsettes på strømbørsen.

Nordea selger nå en kraftobligasjon med løpetid fram til 2006. Kjøper du den, inngår du et veddemål om at strømprisene skal fortsette å stige. Startverdien på denne er betraktelig høyere enn for de tidligere obligasjonene.

- Nivået er høyere nå, men det er ingen umulighet at vi vil se slike høye strømpriser igjen, sier Eitzen.

KJØPTE TIL RETT TID: - Det er viktig å se mulighetene tidlig, sier Arne Gunnar Harnes (40) fra Sunnmøre. Han har tjent en liten formue på prisoppgangen i kraftmarkedet.