To år etter utvidelsen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er nå litt mer enn to år siden EU utvidet sitt område til å omfatte 10 nye medlemsland. I den anledning vil det neste uke bli markert med en større konferanse i Folkets hus i Oslo, arrangert av Forskningsstiftelsen Fafo. Konferansen vil bli en foreløpig oppsummering og statusrapport om de erfaringer de nye og gamle EU-landene har gjort på et arbeidsmarked som plutselig ble mye større enn det var.

Bekymringene var mange i månedene før portene ble åpnet. Flere EU-land har benyttet seg av overgangsordninger for arbeidstakere som melder seg enkeltvis på de ulike lands arbeidsmarkeder. Diskusjonene har dessuten gått høyt om EUs nye tjenestedirektiv som i sin opprinnelige form av mange ble oppfattet slik at det ville tillate selskaper å tilby tjenester overalt i EU basert på hjemlandets lønns- og arbeidsvilkår. Både fagbevegelse, bedrifter og den norske regjeringen har bekymret seg for virkningene av dette.

Erfaringen hittil viser at utvidelsen av arbeidsmarkedet har gått bedre enn fryktet. Til tross for sterk vekst i norsk økonomi, økt sysselsetting og nedgang i arbeidsledigheten, har det ikke blitt lønnspress som igjen kunne ødelagt helheten i norsk økonomi. Delvis skyldes dette tilsig av nødvendig arbeidskraft fra de nye EØS-landene. Det har bidratt til å avhjelpe flaskehalser i særlig det norske arbeidsmarkedet. Nå varsler regjeringen at det ligger an til tiltakende vekst i Norden og i de nye EU-landene. De vil med andre ord trenge arbeidskraften sin selv. Og det kan føre til et strammere arbeidsmarked, med negative effekter for norsk økonomi.

Vi har imidlertid sett mange eksempler på hvordan utenlandsk arbeidskraft er blitt utnyttet. Årvåkenhet fra arbeidstakernes organisasjoner har slik sett vært på plass. Men ved et lykketreff har EU/EØS-utvidelsen funnet sted parallelt med sterk vekst i norsk og flere EU-lands økonomi. Dermed har de rike landene hatt evne til å absorbere arbeidskraft utenfra. Høykonjunkturen har også bidratt til raskere vekst i de nye EU-landene. Veien til likere forhold mellom nye og gamle EU-medlemmer er dermed blitt noe kortere og godt er det.