To døde under Alzheimers-forsøk

Eksperter jublet over resultatene fra studiene. Nå viser det seg at to personer har dødd under medisinutprøvingen.

ALZHEIMERS: Medikamentet lecanemab skal fjerne plakk som samler seg i hjernen hos Alzheimers-pasienter. Nå stilles det spørsmål ved om medisinen er trygg. Foto: Shutterstock
ALZHEIMERS: Medikamentet lecanemab skal fjerne plakk som samler seg i hjernen hos Alzheimers-pasienter. Nå stilles det spørsmål ved om medisinen er trygg. Foto: Shutterstock Vis mer
Publisert

Dagbladet skrev denne uka om det svenske medikamentet lecanemab, som kan gi nytt håp til pasienter med Alzheimers.

Sky News kunne melde at leger jublet etter at studier viste at medikamentet kan bremse utviklingen av sykdommen.

BBC News kalte funnet for et nytt gjennombrudd innen Alzheimers-forskning.

Kvinne døde

Studien ble tirsdag publisert i det anerkjente og fagfellevurderte medisinske tidsskriftet The New England Journal of Medicine.

Nå melder forskningsnettstedet Science om to dødsfall i tilknytning til medisinen. Det skriver det norske forskningsnettstedet Forskning.no.

En 65 år gammel kvinne som var med på den kliniske utprøvingen av den eksperimentelle medisinen skal nylig ha dødd av hjerneblødning, og enkelte forskere kobler dødsfallet til medisinen.

Kvinnen fikk et hjerneinfarkt, og en type hevelse og blødning i hjernen som man tidligere har sett etter bruk av de samme antistoffene.

Det går fram av casestudien som Science har fått tilgang på. Både dette, og et dødsfall hos en 80 år gammel mann kobles til den eksperimentelle medisinen.

Etter hjerneslaget ble kvinnen diagnostisert ved legevakta på Northwestern University Medical Center i Chicago.

Stilles spørsmål

Hun fikk behandling med et blodfortynnende middel, men ble rammet av en massiv hjerneblødning. Kvinnen døde noen dager seinere.

Dødsfallet er det andre som kobles til medisinen, skriver nettstedet.

Nå stilles det spørsmål ved om medikamentet er trygt, og om lecanemed bør skrives ut til pasienter dersom det blir godkjent som legemiddel.

FARLIG: En ny rapport slår fast at den radioaktive strålingen astronauter eksponeres for under langvarige oppdrag i verdensrommet, gir økt risiko for Alzheimers sykdom. Video: NTB Scanpix Vis mer

Rudolph Castellani, som er nevropatolog og studerer Alzheimers, gjennomførte kvinnens obduksjon. Han kaller saken «veldig dramatisk».

- Det gikk på en-to-tre. Det er etter mitt syn ingen tvil om at denne sykdommen og det påfølgende dødsfallet var forårsaket av medisin, sier Castellani ifølge Science.

- Ikke økt risiko

Ifølge Forskning.no skal aksjene til selskapene BioArctic, Biogen og Eisai ha falt på børsen både i Stockholm, New York og Tokyo etter nyheten.

Nettstedet Science har forsøkt å kontakte selskapet Eisai Co., som utviklet lecanemab i samarbeid med det svenske selskapet BioArctic. De har ikke villet kommentere kvinnens dødsfall.

- All sikkerhetsinformasjonen peker på at lecanemab ikke medfører en økt risiko for dødsfall generelt, eller av en spesifikk grunn, sier selskapet i en uttalelse.

Selskapet ville heller ikke kommentere eventuelle andre dødsfall fra medisinutprøvingen som kvinnen tok del av, og pekte på at de måtte beskytte deltakernes privatliv.

Slående resultater

De skal imidlertid ha sagt at det ikke var noen forhøyet dødsrate hos personer som har deltatt i en tidligere lecanemab-studie.

Under studien ble lecanemab gitt til personer i alderen 50 til 90 år, som har mild Alzheimers.

Resultatene var slående, melder CNN.

RØRENDE: 78-åringen Janet Quinn fra Canada har Alzheimers, og sliter med å huske familiemedlemmenes navn. Når hun setter seg ved pianoet, 35 år siden sist, kommer plutselig alt tilbake, og familien forbløffes. Video: Alexandria Sullivan. Vis mer

Totalt 1795 personer med mild demens deltok i studien. 898 av dem fikk lecanemab, mens 897 fikk placebo.

Resultatene etter tolv måneders behandling antydet at medikamentet kanskje ikke hadde noen effekt på hjernen.

«Betydelig» effekt

Men, etter 18 måneders behandling var derimot effekten det forskerne kaller «betydelig» på Alzheimers-pasientene.

Utviklingen av sykdommen ble i gjennomsnitt bremset med 27 prosent, skriver The Guardian.

Én av åtte pasienter som fikk medikamentet fikk hevelser i hjernen, trolig som et resultat av proteinet som forsvant, ifølge The New York Times.

De aller fleste personene som deltok i studien opplevde ingen bivirkninger - men MR-skanning avdekket at det hos noen oppsto endringer i hjernen.

Færre enn én av 30 opplevde fysiske symptomer som hodepine eller forvirring.

Noen av pasientene fikk blødninger i hjernen - men ifølge forskningsstudien var ikke dødsraten høyere enn hos de som ble gitt placebo.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer