Alkoholanbefaling:

- To enheter i uka

Kanadiske helsemyndigheter kutter kraftig ned på antall alkoholenheter de anbefaler kanadiere å innta. Helsedirektoratet utelukker ikke liknende anbefalinger i Norge.

MYTE: Helsedirektoratet sier det er en myte at «litt alkohol» kan være sunt. Foto: Fred Tanneau / AFP / NTB
MYTE: Helsedirektoratet sier det er en myte at «litt alkohol» kan være sunt. Foto: Fred Tanneau / AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Nye alkoholretningslinjer i Canada anbefaler kanadiere til å begrense seg til bare to enheter i uka - og ideelt sett kutte ut alkohol helt.

- Kunnskapsutviklingen går mer og mer i retning av at hver dråpe er helsemessig ugunstig, sier avdelingsleder Øyvind Giæver i Helsedirektoratet, til Dagbladet.

To i uka

Denne uka publiserte Canadian Center on Substance Use and Addiction (CCSA) en rapport som ber kanadiere om å begrense alkoholinntaket sitt kraftig, og advarte om en rekke alvorlige helserisikoer ved «moderat» alkoholinntak. Blant disse kreft, hjertesykdom og hjerneslag. Det skriver The Guardian.

Retningslinjene er finansiert av «Health Canada», og står i sterk kontrast til tidligere anbefaler fra 2011. Da ble kanadiere fortalt at lavrisikoforbruk var opp til 10 enheter i uka for kvinner og 15 for menn.

Nå er det altså justert ned til to alkoholenheter i uka.

I CCSAs målinger anses en enhet for å være en 255 milliliter øl med fem prosent alkohol, et glass med 148 milliliter vin med 12 prosent, eller et shotglass med 40 prosents brennevin.

Flere land har egne anbefalinger om alkoholinntak, men helsemyndighetene i Norge har foreløpig ikke slike anbefalte grenser.

DETTE HJELPER: Det er influensasesong og mange er syke. Her er noen tips til hva som funker og det som rett og slett er en myte. Video: Storyblocks/Dagbladet TV. Reporter: Maja Walberg Klev. Vis mer

- Øker for hver enhet

Øyvind Giæver forteller at Helsedirektoratet er kjent med de kanadiske anbefalingene, og at det er en diskusjon om man skal utvikle anbefalinger om antall alkoholenheter også her til lands.

Han forteller likevel at kunnskapsutviklingen beveger seg mer og mer i retning av at det ikke finnes en trygg nedre grense for helsemessig alkoholinntak.

- Helserisikoen øker for hver enhet man inntar, sier Giæver.

- Bør man avstå helt fra å drikke alkohol?

- Hvis man bare tenker på helse så er det mye som tyder på at det beste er å avstå fra alkohol. Så er det noen helseaspekter som ikke fanges opp like godt i det regnestykket, sier Giæver og sikter til for eksempel livskvalitetsaspektet.

LEVEKÅR: Avdelingsleder for levekår i Helsedirektoratet Øyvind Giæver. Foto: Helsedirektoratet
LEVEKÅR: Avdelingsleder for levekår i Helsedirektoratet Øyvind Giæver. Foto: Helsedirektoratet Vis mer

Avdelingslederen i Helsedirektoratet sier det er en forskjell på ulike skader knyttet til ulik mengdebruk av alkohol.

- Langvarig lavt inntak gir større sjanse for ulike kroniske sykdommer som leverskader, kreft, hjerte- og karproblematikk og så videre. Kortvarig høyt inntak øker risiko for vold, ulykker og tredjepartsskader.

Han sier det ikke er noe vitenskapelig hold i at «litt alkohol» er sunt.

- Det er en myte som har vært vanskelig å ta livet av, men som ikke lenger har noe vitenskapelig hold.

Møtes skepsis

I Storbritannia anbefales det ikke mer enn seks glass vin på 180 milliliter eller seks halvlitere med øl med fire prosent alkohol per uke, og ideelt sett fordelt på tre dager eller mer. Helsemyndigheter i USA anbefaler ikke mer enn to enheter per dag for menn og bare én for kvinner, skriver The Guardian.

Kanadiske eksperter mener imidlertid at ny forskning viser at tre til seks enheter i uka bør betraktes som moderat risiko for både kvinner og menn. Sju eller flere i uka utgjør høy risiko, mener de. Helserisikoen som trekkes fram er tykktarmskreft og brystkreft, hjertesykdom og hjerneslag. I tillegg trekker CCSA fram skader og vold som negative utfall av alkoholinntak.

Den nye forskningen møter imidlertid skepsis blant andre helseeksperter.

- Denne typen forskning marginaliserer ofte andre hensyn til helse og velvære fra alkohol, uttalte professor i helsevitenskap ved Brock University, Dan Malleck, til The Guardian.

Han er redd de nye retningslinjene skaper angst og stress blant kanadiere som tidligere regnet seg selv om moderate drikkere, men som nå faller inn under høyrisiko-kategorien.

Malleck peker også på de positive effektene av alkohol, som nytelse, stresslindring og det sosiale, som alkoholinntak ofte er forbundet med.

- Vi eksisterer i et sosialt rom, og det har også en betydelig innvirkning på helsen vår, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer