(Dagbladet): I juni ble sola «blank» hele to ganger. Da forsvant solflekkene forskerne bruker til å måle solas styrke - noe som tyder på lav solaktivitet.

Det er ikke helt uvanlig. Hendelsen er likevel omtalt av store medier som Washington Post, Metro og The Mirror på grunn av implikasjonene det kan gi.

Det skjer nemlig stadig oftere - noe enkelte forskere mener er et tegn på at sola er på vei inn i en periode med lavere aktivitet enn tidligere.

Uansett om sola skulle bli på sitt mest ekstremt slappe, vil det ikke redde oss fra klimaendringer

Faktisk viser offisielle målinger at det ikke er målt så lav solaktivtet på hundre år, og NASA spår at den vil fortsette å synke i årene framover.

Solforsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter forklarer at solaktiviteten varierer med en syklus på elleve år.

Spent på neste syklus

- Vi er nå halvveis ned mot det vi kaller solminimum i vår syklus, men syklusen vi er inni nå er den svakeste på hundre år, forklarer Brekke til Dagbladet.

Han er nå spent på hva som skjer i neste solsyklus, som ventes å starte rundt år 2020.

- Om den blir enda svakere enn den vi nå er inne i er det klart at sola er på vei inn i en roligere periode, sier Brekke.

Hvis det skjer, spekulerer enkelte forskere i om kloden kan gå inn i en ny periode lik den fagfolkene kaller «The Maunder Minimum» på 1600-tallet - som i Norge bare kalles «den lille istiden».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var ikke noen ordentlig istid, men det skal ha vært så kaldt at elven Themsen frøs til.

Vanskelig å spå

Endringen i solaktiviteten skjer imidlertid parallellt med at jordtemperaturen stiger som følge av global oppvarming. Temperaturen på jorda ventes å fortsette å stige.

Brekke tror likevel konsekvensene kan bli godt merkbare for livet på jorda.

- De siste hundre årene har jordtemperaturen økt med 0,8 grader, og det snakkes om hvor store konsekvenser det har fått. Dersom sola bidrar vesentlig til Jordas klima, kan en langvarig svak sol kunne dra i motsatt retning. Enkelte forskere hevder dette kan gi et kaldere klima til tross for våre utslipp av klimagasser. Se da for deg hvor stor konsekvens det kan få for livet på jorda om solaktiviteten kan dra dette ned bare en grad, sier Brekke, som understreker vi enda ikke vet hvor stor effekten av solaktiviteten er på klimaet, og at det er mange andre faktorer som også avgjør.

Om sola når sitt minimums aktivitetsnivå, kan vi oppleve temperaturreduksjon mellom 0,4 og 0,8 grader i Norge og 0,1 grad globalt, skrev forskere ledet av det britiske meteorologiske instituttet i onlinetidsskriftet Nature Communications i fjor.

Forskerne slo imidlertid fast at en reduksjon i soltemperaturen ikke ville være nok til å redde verden fra klimaendringene - og at effekten ville merkes best i Nord-Europa og USA og mindre i resten av verden.

De forskjellige faktorene som avgjør jordens temperatur, gjør at det egentlig er umulig å spå hvor kraftig eller langvarig en eventuell kald periode kan bli.

- Det kan hende det blir bare en liten dupp i solaktiviteten også, lik den vi hadde på starten av 1900-tallet, sier han.

Tempaturendring er ikke den eneste konsekvensen redusert solaktivitet kan få - og det skal understrekes at flere forskere sier at redusert solaktivitet ikke vil ha noe særlig å si.

- Når sola har svakt magnetfelt, vil det også komme mer kosmisk stråling fra verdensrommet og inn i vårt solsystem, noe som vil være farlig for folk som reiser i verdensrommet, forklarer Brekke.

Spent på endringer

Det kan også få konsekvenser for atmosfæren, i den forstand at den skrumper inn, noe som kan gjøre at romsøppel kan bli gående i bane rundt jorda lenger enn det ellers ville gjort, forklarer han.

Han er spent på hvordan endringer i solaktiviteten kan påvirke temperaturen.
De siste hundre årene har solaktiviteten økt, mot en topp på siste halvdel av 1900-tallet. I samme periode har menneskeskapte klimagassutslipp skutt i været.

Det samme har temperaturen på jorda. Faktisk var 2015 det varmeste året som noensinne er målt og 2016 har også gitt flere varmerekorder.
En skremmende milepæl ble nådd tidligere år, da FNs togradersgrense ble brutt, om enn for en kort periode.

- Hvis sola går i motsatt retning de neste 10-20 årene vil det virke i motsatt retning av utslipp av klimagasser, og det vil bli enklere å skille effektene av naturlige klimasvigninger og menneskeskapte, sier han.