HARD HVERDAG: En syrer er helt dekket av støv etter et bombeangrep nord i Aleppo. Foto: Ameer Alhalbi / Afp / Scanpix 
HARD HVERDAG: En syrer er helt dekket av støv etter et bombeangrep nord i Aleppo. Foto: Ameer Alhalbi / Afp / Scanpix Vis mer

- To millioner syrere vil forlate Aleppo. De orker ikke mer

Aleppo har vært kjent for byen som nekter å dø, og som var full av liv. De siste ukene har endret alt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For tre uker siden var WHO-sjef Elizabeth Hoff i den syriske byen Aleppo på jobb. Gatene var fulle av mennesker, folk var på restauranter, i butikker, i parker... De standhaftige innbyggerne nektet å gi opp livet i sin kjære by, til tross for at den blodige borgerkrigen i landet har vart i over fem år. Så startet det voldsomme slaget om Aleppo.

- Menneskene i Aleppo er kjent for aldri å gi opp. De har holdt seg unna politikken og vært bestemt på å være i byen sin. Men etter de siste ukers voldsomme kamper, er dette endret, sier Hoff og fortsetter:

Trenger tre timers stopp

ENORME ØDELEGGELSER: De siste ukene har Aleppo blitt bombet kontinuerlig. Innbyggerne er i ferd med å gi opp. Foto: George Ourfalian / Afp / Scanpix 
ENORME ØDELEGGELSER: De siste ukene har Aleppo blitt bombet kontinuerlig. Innbyggerne er i ferd med å gi opp. Foto: George Ourfalian / Afp / Scanpix  Vis mer

- To millioner syrere ser nå på hvordan de kan forlate Aleppo og Syria. Nå har de også mistet håpet. De orker ikke mer.

I fem år har innbyggerne i Aleppo levd med borgerkrig, elendighet og død. Så ble alt enda verre. De tre siste ukene har kampene rast i det som en gang var Syrias viktigste handelsby og økonomiske sentrum. Siden 1. august har minst 156 personer blitt drept og mer enn tusen mennesker er skadd. Kampene mellom de mange opprørsgruppene og det syriske regimet (med hjelp av Iran og Russland) har pågått døgnet rundt. Det bombes kontinuerlig. Innbyggerne som har nektet å gi opp byen sin, selv med fem år med krig, er traumatiserte og utslitte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FEIRET: 6. august klarte opprørerne øst i Aleppo å bryte beleiringen rundt byen. Innbyggerne gikk ut i gatene og feiret, før bomberegnet satte i gang i enda større monn. Foto: Abdalrhman Islmail / Reuters / Scanpix 
FEIRET: 6. august klarte opprørerne øst i Aleppo å bryte beleiringen rundt byen. Innbyggerne gikk ut i gatene og feiret, før bomberegnet satte i gang i enda større monn. Foto: Abdalrhman Islmail / Reuters / Scanpix  Vis mer

- Aleppo har vært et flott sted å bo, og folk klarte å leve med helt enkel standard. Men nå trenger vi trenger pause i krigen. Det er bra at partene forhandler om 24 eller 48 timers krigsstopp, men tre timers bombestopp er bedre enn ikke noe. Helsearbeiderne trenger hvile, folk må få puste og få ordnet livsnødvendige oppgaver, sier Wail Ismail, traumeekspert hos WHO.

Stormaktskrig

Den erfarne hjelpearbeideren, sykepleieren og jordmora Elizabeth Hoff har jobbet i en rekke kriseområder tidligere, som Afghanistan, Rwanda og Somalia. Hun starta jobben som WHO-sjef i Syria i starten av 2012. Om noen hadde fortalt WHO-sjefen om hvor blodig og langvarig borgerkrigen har blitt på forhånd, hadde hun ikke trodd dem.

- Jeg trodde den kom til å vare, men aldri at det ble en så til de grader stormaktskrig som det er i dag. Lite ante jeg at situasjonen i Aleppo kunne bli så ille som nå, sier Hoff.

Fortsetter:

- Det som likevel oppmuntrer meg til å fortsette, er hjelpen kommer fram. Sammen med staben min, gjør vi noe for syrerne. Men det som er vanskelig å forstå, er at ikke verdenssamfunnet gjør mer for å stoppe krigen. De synes mest opptatt av migrasjonsbølgen og ikke lidelsene det syriske folket gjennomlever.

Barn tisser på seg

GIR KRISEN ET ANSIKT: Bilder syriske Omran Daqneesh (5) spres på sosiale medier. Videoen viser at femåringen hentes ut av ruinene etter et flyangrep. Vis mer

Torsdag denne uka ble en hel verden vekket av bildet og videoen av den traumatiserte femåringen Omran, som ble båret inn i en sykebil etter at familiens hus ble bombet. Russland går nå ut og sier de er klare for en «humanitær pause». De vil støtte en 48-timers våpenhvile i Aleppo, som er hva FN sier at de må ha for å få inn hjelp til de beleirede områdene i byen. Vestlige diplomater er forsiktig optimistiske, men understreker at FN må være ansvarlig for hjelpeoperasjonene.

- Jeg har håp for Syrias framtid, men nå er ikke glasset engang halvfullt. Jeg hører fra leger i Aleppo at innbyggerne går med kontinuerlig frykt, og at barna er traumatisert og tisser på seg om natta, sier Hoff.

Glemt av verden

Før borgerkrigen var Aleppo en bugnende handelsby, og Syrias viktigste økonomiske sentrum. Siden 2012, byen vært delt mellom det oppørskontrollerte øst, hvor et sted mellom 250 000 og 275 000 mennesker bor, og det regimekontrollerte vest, med over 1,5 millioner mennesker.

- De siste ukene har innbyggerne levd i et helvete og skalaen av lidelse er enorm. Det er bra at stormaktene nå forhandler om en våpenhvile, men innbyggerne har sluttet å tro på noen fredssamtaler og at det kommer en politisk løsning. De sier at verdenssamfunnet har glemt dem, sier Hoff.

Fortsetter:

- Innbyggerne i Aleppo føler seg uskyldige. De har ønsket å leve sine liv i fred, gå på skole og jobb, og har ikke vært politisk aktive. Jeg opplever at innbyggerne nå har en bitterhet jeg ikke opplevde bare for tre uker siden.

På flukt. Igjen

Legen Fares Kady bor og jobber i Aleppo. Han forteller at sykehusene er overfylt med pasienter, og at mange av dem må bli evakuert. I tillegg er hele 5000 familier tvunget på flukt igjen, etter at de midlertidige boligene deres ble bombet

- Vi prøver å hjelpe alle med husly hos andre innbyggere, på skoler, i moskeer og lignende, men situasjonen her er nå forferdelig. Det er krigshandlinger og bomber hele tida, sier Kady.

Sjøl er han heldig. Huset hans står fortsatt.

- Det er blitt bombet to ganger, men vi har fått fiksa skadene hver gang. Dette er typisk for Aleppo: Alle nabolag er blitt beskutt og bombet. Konsekvensene det får på innbyggerne er enorm. Å leve med skyting, bombing og redsel har enorm effekt på barn og voksnes psyke. Nå har krigen vart i over fem og, og den blir bare verre, sier den 35-årige legen.

Jordskjelv hver dag

HJELPENDE HÅND: Elizabeth Hoff leder arbeidet til Verdens helseorganisasjon i Syria på femte året. Foto: WHO
HJELPENDE HÅND: Elizabeth Hoff leder arbeidet til Verdens helseorganisasjon i Syria på femte året. Foto: WHO Vis mer

- Om jeg har barn? Nei, takk Gud, sier han kontant: «Jeg jobbet på Haiti etter jordskjelvet, og så effekten det hadde på folk. Her har vi jordskjelv hver dag. Jeg frykter effekten dette vil ha på menneskene», sier han.

Berømmer de mange frivillige som daglig risikerer livene sine for å redde andre. Men innrømmer at krigen tar voldsomt på. Innbyggerne er utslitt nå.

- Det finnes ikke noen humanitær løsning på et militært problem. Humanitær hjelp kan legge et lite plaster på såret, men så sprekker det, og blør mye mer. I Syria finnes bare en politisk løsning. Verdenssamfunnet må legge mye større press på partene, og det haster, sier Hoff.

ØNSKER PAUSE I GALSKAPEN: En syrisk mann bærer et lite barn ut fra en bygning som ble bombet i ett av de mange flyangrepene den siste tida, nord i Aleppo. Innbyggerne i Aleppo trygler om at krigen må slutte. - Gi oss litt rom til å puste mellom bomberegnet. Tre timers stopp i krigen hver dag er bedre enn ikke noe, sier Wail Ismail, som jobber for WHO. Foto: Ameer Alhalbi / Afp / Scanpix 
ØNSKER PAUSE I GALSKAPEN: En syrisk mann bærer et lite barn ut fra en bygning som ble bombet i ett av de mange flyangrepene den siste tida, nord i Aleppo. Innbyggerne i Aleppo trygler om at krigen må slutte. - Gi oss litt rom til å puste mellom bomberegnet. Tre timers stopp i krigen hver dag er bedre enn ikke noe, sier Wail Ismail, som jobber for WHO. Foto: Ameer Alhalbi / Afp / Scanpix  Vis mer