To palestinsk-israelske kriger

To kriger utkjempes i MidtøstenDen ene er en rettferdig krig, den andre er både urettferdig og nytteløs, skriver den israelske forfatteren Amos Oz i denne artikkelen for Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To palestinsk-israelske kriger har brutt ut i regionen. Den ene er den palestinske nasjonens krig for frihet fra okkupasjon og for sin rett til selvstendighet som stat. Ethvert anstendig menneske bør støtte en slik sak. Den andre krigen føres av det fanatiske islam, fra Iran til Gaza og fra Libanon til Ramallah, for å knuse Israel og drive jødene ut av deres land. Ethvert anstendig menneske bør avsky en slik sak.

Yassir Arafat og hans menn fører begge kriger samtidig og later som om de er ett og det samme. Selvmordsbomberne gjør åpenbart ingen forskjell på de to. En stor del av den verdensomspennende forvirringen rundt Midtøsten-problematikken, og også av forvirringen blant israelerne selv, har sin årsak i denne overlappingen av de to krigene.

Naiv

Anstendige fredssøkende mennesker, i Israel og andre steder, blir ofte forledet til å innta naive standpunkter. Enten forsvarer de Israels fortsatte okkupasjon av Vestbredden og Gaza ved å hevde at Israel har vært et mål for muslimenes hellige krig like siden opprettelsen av staten i 1948, eller bakvasker de Israel med den begrunnelse at det er selve okkupasjonen som forhindrer en rettferdig og varig fred. Et naivt argument gir palestinerne rett til å drepe alle israelere på bakgrunn av deres egne naturgitte rett til å bekjempe okkupasjon. Et like naivt argument gir israelerne rett til å undertrykke alle palestinerne fordi de fører en altomfattende islamsk jihad mot israelerne.

To kriger

To kriger utkjempes i denne regionen. Den ene er en rettferdig krig, den andre er både urettferdig og nytteløs.

Israel må avstå fra all krigføring på palestinsk jord. Landet er nødt til å avslutte okkupasjonen og begynne evakueringen av de jødiske nybyggerområdene som med overlegg er blitt anlagt dypt inne på palestinsk territorium. Israels grenser må trekkes, unilateralt om nødvendig, og bygges på demografisk logikk og på det moralske imperativet som ligger i å avstå fra å styre over en fiendtlig innstilt befolkning.

Forhandle

Men vil en avslutning av okkupasjonen også bety en slutt på den muslimske hellige krigen mot Israel? Dette er det vanskelig å spå noe om. Dersom islamsk jihad avsluttes, vil begge sider kunne sette seg ned og forhandle om fred. Gjør den det ikke, vil vi bli nødt til å stenge og befeste Israels logiske grenser, den demografiske grensen, og fortsette med å kjempe for livet mot et fanatisk islam.

Rett

Skulle det vise seg, til tross for naive visjoner, at en avslutning av okkupasjonen likevel ikke fører til fred, vil vi i det minste ha bare én krig å utkjempe og ikke to. Ikke en krig ført for vår egen okkupasjon av Det hellige land, men en krig for vår rett til å leve i en fri og selvstendig jødisk stat i deler av dette landet. Det vil være en krig vi vil vinne. Akkurat som ethvert folk som har vært nødt til å kjempe for sine egne hjem, sin frihet og sine liv.

Amos Oz 2002

Oversatt av Fania Oz-Salzberger og Dagbladets korrekturavdeling