To roser for tante og onkel

VALSØY (Dagbladet): Vesle Andri får aldri tilbake tante Aud og onkel Steinar. Men minnene kan ingen ta fra seksåringen. I går la hun to roser - en for tante og en for onkel - ned på brua der de omkom natt til søndag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samboerparet Aud Hestflått (24) og Steinar Sæther (32) var to av de tre dødsofrene da en speedbåt med seks personer kjørte inn i betongen til Kjøløybrua.

Niesen Andri kom i går til Kjøløybrua sammen med pappa Hendrik og mamma Kristin, som mistet søsteren Aud i den grusomme ulykken.

Foreldrene tok selv kontakt med Dagbladet og fortalte at veslejenta deres ønsket å bli tatt bilde av.

- Jeg har tenkt så mye på tante og onkel, forteller Andri mellom tårene.

- Se her, sier hun og viser fram en liten engel som henger i kjede rundt halsen.

- Den fikk jeg av onkel Steinar.

Andri sto tante og onkel veldig nær. Så nær at hun til og med bodde sammen med dem i et bokollektiv i Trondheim. Hun har vært vant til å ha dem rundt seg.

Kanskje har det ikke helt gått opp for henne. For hva tenker egentlig en seksåring som har mistet to av dem hun satte høyest på jord?

- Jeg har tenkt på alle de gode tingene. Jeg har mange gode minner i hodet mitt, sier Andri.

Stille legger hun ned de to blomstene som er til tante og onkel. Så ser hun at mamma gråter og skjelver. Da må hun gråte selv også.

Samlingspunkt

Mamma og pappa har også bare gode minner:

- Hun var så levende, Aud. Et samlingspunkt, en person som alle likte, et menneske som alltid var glad og på farten. Steinar og hun, de var livsglede og rock'n'roll, sier storesøster Kristin .

De omkomne samboerne gledet seg til å flytte tilbake til Trondheim, etter noen år i Levanger. Aud skulle fortsette lærerskolen, Steinar skulle ta seg jobb som snekker.

Somrene og nesten all ledig fritid tilbrakte paret på Enge i Valsøyfjord. Selv om Steinar var fra Surnadal, hadde bygdas folk for lengst «adoptert» ham. Paret kjente alle, og alle kjente dem.

Styrke i hverandre

- Det er litt trøst i å vite at begge var lykkelige til siste øyeblikk. De døde like glade som de bestandig var, sier Kristin.

Det er ikke lett å leve videre i skyggen av en slik ulykke. Men familien på to store, en liten og en bitte liten finner styrke i hverandre. Sorgen kommer i bølger.

Aud, som var så levende, er plutselig ikke mer.

TIL ÆRE: Vesle Andri la i går ned to roser på Kjøløybrua til ære for tante Aud og onkel Steinar.