To søstre og én sannhet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LILLESTRØM (Dagbladet): Kristin Kirkemo Haukeland snakker så fort at det er umulig å notere stort mer enn stikkord. I løpet av sekunder har hun fortalt et helt drama, der hun ord for ord husker hvordan Per og Veronica Orderud snakket om å drepe sin nærmeste familie. Var det virkelig slik det skjedde på Orderud gård lille julaften 1998? At Lars Grønnerød viste ekteparet hvordan våpnene fungerte, og at Per og Veronica begynte å snakke om dem som måtte dø? Ble virkelig Per Orderud rasende på Kristin da hun sa de ikke kunne drepe noen på grunn av en gård? - Skjønner du ikke hvor seriøst dette er? sa Per til Kristin. Sier hun.

  • Hun husker ikke bare hvor sint Per ble. Hun husker hvor de satt og hva de sa. Hun forteller hvordan juleselskapet utviklet seg til en krangel der hun til slutt gikk fra Orderud gård, og Lars Grønnerød ropte at det var hun som dreit seg ut. Ordene detter som erter fra en sekk, og plutselig sitter retten der med den forklaringen som har satt de fire på tiltalebenken. Retten sitter med våpenkjøpet, våpenopplæringen, våpenbytte og motiv. Kristin Kirkemo Haukelands tilståelse var et gjennombrudd i etterforskningen, men er det hele så enkelt som hun forteller det? For hun trekker knapt pusten mens hun ramser opp den ene avsløringen etter den andre. Har hun bare lært leksa si og forteller om dramatiske mordplaner og ubetydelige hverdagshendelser i en og samme ordflom?
  • Hun er så skråsikker at jeg begynner å lure. Men hun fortsetter å fortelle, og uansett hvor lenge hun har pugget, kan hun umulig huske så detaljerte politiforklaringer gjennom to timer uten å måtte stoppe opp. Hun nagler sin egen søster og svoger til planlegging av mord på fire personer. Kristian og Marie Orderud, Anne Orderud Paust og Per Paust. Hun forteller at Per Orderud sier at de først må ta dem som er raskest til beins, og at det hele skal gjennomføres så det ser ut som et innbrudd. For de gamle måtte dø. Det sto mellom ekteparet på Orderud gård og menneskene i kårboligen.
  • Spørsmålet er hvorfor de fortalte henne om mordplanene lille julaften 1998 hvis ikke også hun var involvert. Var hun allerede så involvert gjennom våpenkjøpet i Molde at hun var en medsammensvoren? Som hun ble dømt for å være i Nes herredsrett? Er det derfor hun forklarer seg så uanfektet om søsteren og svogerens vanvittige planer? Er det hun eller Veronica som lyver om skuddet? Jeg vet ikke, jeg vet bare at Kristins forklaring er mer i overensstemmelse med våpentekniske funn. Spørsmålet er hvor godt Kristin husker fra en periode da hun notorisk gikk på amfetamin. Hun mangler Veronicas avslepne ordbruk og ordforråd, men foreløpig er hun ikke satt til veggs, og retten skjønner åpenbart det hun sier. Det er så vidt hun forsnakker seg, og når hun gjør det, vekker det mer enn munterhet. Hun forteller at hun satt på en murkant i Sørumsand etter selskapet lille julaften.

- Der satt jeg og var fortsatt like kåt. Hun rødmer og forklarer at hun fortsatt var like våt og kald. Men selv Per Orderud smiler. For første gang i retten.