To søstre

Begge har øyne blå ...

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET FINNES DAGER da man må si det som det er: Erna Solberg tar feil. Rett og slett. Den ryddige partilederen, kommunalministeren som snakker raskere enn selv justisminister Dørum på Duracell. Som vinner Klassefesten. Som avslørte at hun kan nesten like mye om lollypopmusikk som hun kan om regelverket som skal holde «de grunnløse asylsøkerne» på tilmålte matrasjoner på gata, inntil de flytter illegalt inn på Oslo Sentralstasjon der de lever herrens glade dager på tare og plankton, tar feil. Og enda verre: Erna Solberg forsøker å stakkarsliggjøre en kvinnelig ministerkollega, en stridende A, politikkens fallskjermjeger og førstekvinnen blant våre ypperste menn og kvinner under våpen. Med andre ord: Erna Solberg forsøker å ynkeliggjøre forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

MED SIN USTANSELIGE syting over at opposisjonens kvinner kritiserer Krohn Devold for å rote bort en forsvarsmilliard i stedet for å vise søstersolidaritet og dempe kritikken, risikerer Erna at Krohn Devold til slutt faktisk må be henne om å ti stille. Kristin Krohn Devolds varemerke er nemlig ikke å påberope seg kvinnegruppa Ottars omsorgspatrulje hver gang det stormer rundt et eller annet forsvarsbudsjett. Vi snakker tross alt om kvinnen som timer før hun skulle møte en Carl I. Hagen med nyfilte tenner, i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, slappet av i en tanks under angrep i øvelsen Battle Griffin i Nord-Trøndelag. «En lakrisbåt,» kalte Krohn Devold øvelsen før hun la opposisjonen flat på direktesendt TV og forsvant til en kaskade av applaus fra samtlige offiserer i ISAF-styrken i Afghanistan, ifølge meningsmålinger dagen etter.

DET HJELPER IKKE at både Hill-Marta Solberg og Kristin Halvorsen forsikrer at de ikke har gjort seg skyldig i verre brudd på søstersolidariteten enn at de har kritisert forsvarsministeren for forhold hun er ansvarlig for. Det hjelper i alle fall ikke hvis de har vært utsøkt saklige fordi kritikken rammer en medsøster. Og det gjør saken direkte skade når Erna Solberg begir seg over skolegården et par dager før 8. mars, for å fortelle Hill-Marta og SV-Kristin at hun tror de baktaler venninnen fordi «kombinasjonen kvinner og forsvar virker provoserende på dem».

ALLE OVER 50 år vet nemlig at da søstersolidariteten herjet som verst på 70-tallet, var den et av våre såreste punkt når strategier skulle utformes. Hver gang kvinner var uenige i sak, brølte nemlig mennene «herover, damene gjørmeslåss». Eller sagt på en annen måte. I den virkelige verden har menneskene ulikt syn på saken. De diskuterer, allierer seg, kompromisser, samarbeider og dissenterer. Dette er barnelærdom i en hvilken som helst interesseorganisasjon. Og ble det etter hvert også i kvinnebevegelsen.

Min fraksjon krever derfor at Erna øyeblikkelig ratifiserer søsterkonvensjonen som gir kvinner rett til å være uenige.