To steg fram og ett tilbake

FNs menneskerettighetskommisjon avsluttet sitt årlige møte i Genhve før helga med å ta to viktige steg framover og ett - alvorlig - tilbake.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Sedvanen der i gården kan best sammenfattes til «makt er rett». Derfor har vi år for år opplevd at noen av de verste tyrannene med regjeringsmakt har sluppet unna fordømmelsene, mens de mindre overgriperne har fått verdens vrede over seg. Alle overgrep skal naturligvis fordømmes, men det må være en rimelig fornuft i dette.
  • I år kan vi glede oss over at Russland fikk sitt pass påskrevet for krigen i Tsjetsjenia, hvor FN påtaler «uforholdsmessig og vilkårlig bruk av russisk militær styrke, deriblant angrep mot sivile». Dette er første gang et fast medlem av Sikkerhetsrådet har fått den slags formell refs. I tillegg gjentok kommisjonen sine årlige fordømmelser av regjeringene i - blant andre land - Iran, Israel, Irak, Sudan, Burma, Kongo, Jugoslavia og Cuba.
  • Derimot slapp Kina unna igjen. Det sliter både på forstanden og respekten for FN å skulle forestille seg at opposisjonelle i Kina har det bedre enn i f.eks. Cuba, Jugoslavia eller Israel, og det skyldes ikke at de tre sistnevnte land er noen forbilder når det gjelder menneskerettigheter. Et forslag til vedtak fra USA om Kina, som allerede var temmelig mildt i språket, kom ikke opp til avstemning i det hele tatt. Kina sørget for å få avvist forslaget med hjelp fra et flertall utviklingsland, som dels har egne svin på skogen og dels vil holde seg inne med Beijing. EU ville heller ikke stille seg bak forslaget, ettersom Frankrike og andre var redde for framtidige forretninger med verdens mest folkerike land. Det kalles realpolitikk, men det lukter ille.
  • Gledelig er derimot vedtaket om et eget ombud for forkjemperne for menneskerettigheter. Dette er en milepæl, for i mange land er det livsfarlig å forsvare andres rettigheter.