To svorne menn

Det skorter ikke bare på kvinnelige ledere her i landet. Det er langt mellom de kvalifiserte menn òg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nei da

, det var ikke noe bytte. Det var ikke sånn at Jannik Lindbæk ringte Kjell Inge Røkke før helga og sa: «Du, Kjell Inge, hvis jeg tar Helge, så kan jo du få Inge.»

Det var bare raske Røkke som heiv seg rundt og snappet Inge K. Hansen før han rakk tilbake til sitt gamle kontor. Mens Statoil brukte et halvt år på å finne sin mann, brukte Røkke noen timer. Men begges tidsbruk synes å være utslag av det samme problemet: En god mann er vanskelig å finne.

Statoil hadde

mange hensyn å ta. Etter Irak-skandalen måtte mannen ikke bare være god, han måtte være hvitere enn snø. Og, hm, ja da, vi vurderer også om han til og med kan være en kvinne. Røkke trengte ikke å ta slike samfunnspolitiske hensyn da han skulle plukke sin mann. Han trengte heller ikke å spørre noen om lov før han slo nummeret til Inge Hansen søndag morgen og ga ham tilbudet han ikke kunne avslå.

Nå sier

Jannik Lindbæk stolt at Helge Lund alltid var styrets førstevalg. Det kan man tro hva man vil om, Lindbæk ville neppe innrømme at Lund var et stykke nede på lista, men det er ikke mange norske ledere som har den kompetansen styret ønsket seg. Kravene utelukket ikke bare kvinner, men også de fleste menn. Helge Lund har den rette industrielle erfaringen og en god track record, som det heter når du i løpet av et par år snur en storbedrift på konkursens rand til et overskuddsforetak. Med den tiljublete tredelingen av Aker Kværner i forrige uke fikk han stempelet permanent tatovert i panna: wonderboy.

Røkkes gullgutt

kan han nok styre seg for å bli kalt. Men for Røkke var det utvilsomt ei fjær i hatten å kunne servere selveste Statoil en egenprodusert toppsjef. Ikke minst når kravene til integritet og industriell kompetanse var så høye. I en pressemelding skriver Røkke kry at han ser det som «en anerkjennelse av de industrielle holdninger og den sunne kultur som preger Aker Kværner». Åra som outsider og råtass kan synes over når det statlige flaggskipet henter en leder rett fra Røkke-skolen.

Det eneste synlige

hullet i Lunds vellykkete CV er politikk. Statoil er ikke landets viktigste bedrift på grunn av kjøttvekta alene. Gigantens politiske betydning er uvurderlig i den norske oljeøkonomien, og en av innvendingene mot Inge Hansen skal ha vært hans mangel på politisk nettverk. Det bekymret Statoils gamle venner blant annet i styrkeforholdet til Norsk Hydro, som har en politisk ringrev i toppen.

Men ansettelsen

av Helge Lund belyser to svakheter i norsk næringsliv: De grånende menn blir byttet ut - med yngre menn. Og det er slett ikke mange menn å velge mellom heller på det nivået. Dermed er Statoil endt opp med en mann som må i karantene før han skifter side ved forhandlingsbordet og til høsten møter sin forgjenger som motpart.

Svingdøra i toppen av norsk næringsliv snurrer raskere enn i mange andre land. Det sies at vi er så få her i landet at vi ikke engang har et habilitetsproblem, vi er alle inhabile. Men når to toppsjefer i oljeindustrien møter hverandre i døra, kan det gå vel raskt for seg. De to selskapene kjenner hverandre svært godt allerede som kunde og storleverandør. Nå bytter sjefene side, men starter selvsagt ikke med blanke ark. Kunnskapen og kjennskapen tar de med seg.

Og bakom smiler

Røkke. Inge Hansen er en gammel kjenning fra tida da han var sjef for Røkkes hoffmekler, Orkla Enskilda, og Hansen var trolig lettspurt etter den behandlingen han har fått av styret i Statoil. Men det var nok en ekstra bonus for dem begge å kunne presentere overgangen samme morgen som Lindbæk offentliggjorde at den lange jakten på ny Statoil-sjef endelig var over. Lindbæks lettelse må ha fått en bismak når de første spørsmålene til nyansettelsen går på habilitet.

Statoil-styret

hevder at det seriøst vurderte bortimot 100 kandidater. Den lista skulle jeg gjerne sett. Så mange kvalifiserte ledere med den rette internasjonale og industrielle erfaringen fins neppe her i landet. Førstekandidaten var en relativt ung mann som har gjort kometkarriere. Men mannfold er det fortsatt i norsk næringsliv.