To våpenhviler og full splid

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Våpnene tiet i Gaza i går, og palestinerne kunne hente ut sine døde og sårede fra ruinene. 22 dagers krig kostet mer enn 1300 mennesker livet på palestinsk side, 13 på israelsk. Nå er utfordringen å få til en avtale som kan løse de grunnleggende problemene rundt Gaza-konflikten.

I realiteten er det to våpenhvileerklæringer som gjelder, en fra Israel og en fra Hamas. Den israelske regjeringen vedtok lørdag kveld en ensidig stans i krigføringen, men gjorde det samtidig klart at de israelske soldatene vil bli stående i Gaza «så lenge det er nødvendig». I går formiddag ga Hamas-ledelsen i Syrias hovedstad Damaskus beskjed om at Hamas stanser sine angrep mot Israel med øyeblikkelig virkning. Men betingelsen for å overholde dette løftet, er at Israel trekker seg ut av Gaza i løpet av ei uke og at forsyninger slipper inn til de 1,5 millioner palestinere i området.

Både Israel og Hamas hevder å ha vunnet krigen. I virkeligheten er man tilbake der man var før den israelske bombingen startet 27. desember – bortsett fra at store deler av Gaza er lagt i grus. En gradvis israelsk tilbaketrekning begynte i går kveld, men det er neppe nok for Hamas. For begge parter i konflikten står det mye prestisje på spill. Blant palestinere i Gaza omtales våpenhvileerklæringen fra Israel som et PR-stunt. Til en viss grad er nok det korrekt, men man må ikke glemme at døden har sluppet taket – i hvert fall for en stund.

Det internasjonale diplomatiet har nå et ansvar, men spørsmålet er hva man kan oppnå. Araberstatene er innbyrdes splittet. Egypt støtter ikke avtalen som ble inngått mellom USA og Israel fredag om hvordan man kan hindre våpensmugling inn i Gaza. Det såkalte toppmøtet i den egyptiske byen Sharm el-Sheikh i går, der verken Israel eller Hamas deltok, endte bare med noen tomme erklæringer. I morgen innsettes Barack Obama som USAs nye president. Gaza blir hans første store utenrikspolitiske utfordring.