To virkeligheter

Slik svarte KS og Utdanningsforbundet da Dagbladet ga dem ei lekse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): De to hovedmotpartene i lærerstreiken strides om i hvilken grad lærerne bør bindes til mer tilstedeværelse på skolen. Kommunenes sentralforbund (KS) mener lærerne må være mer på jobben slik at samarbeid, møter og etterutdanning blir lettere å gjennomføre i praksis.

Utdanningsforbundet mener at dagens ordning med fleksibel arbeidstid for lærerne ikke er til hinder for dette.

I den opphetede debatten om skolehverdagen i Norge kan det virke som de to hovedmotstanderne i konflikten beskriver hver sin virkelighet. Kanskje en skoleoppgave kan bidra til å klargjøre frontene?

9-ganger'n Her er oppgaveteksten Dagbladet presenterte for KS og Utdanningsforbundet:

Mattelærer Pier I. Andén har fått et problem i klasse 9a. Han har nettopp overtatt klassen og oppdaget at rundt en fjerdedel av elevene i klassen ikke klarer å regne gangestykker med 8- og 9-ganger'n i hodet. Hva er det som har skjedd med denne klassen? Dette skulle jo alle ha lært i 5. eller 6. klasse.

Pier tar opp saken med rektor. Er det tilsvarende kunnskapshull i de andre klassene på trinnet? Hva skjedde egentlig i fjor, da en annen mattelærer på skolen hadde klassen?

Her haster det å finne en løsning. Pier, de to andre mattelærerne på trinnet og læreren som hadde klassen i fjor kalles inn til et møte på rektors kontor neste dag klokka 15. Alle sier de kan komme, bortsett fra Bente Imente , som har den ene parallellklassen.  Hun har frisørtime da og skal i selskap samme kveld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er uaktuelt å avbestille timen, sier hun, og peker på at møtetidspunktet uansett er utenfor hennes bundene tid.
 
Hva kan rektor gjøre her i henhold til dagens arbeidstidsavtale? Kan hun pålegge Imente å stille på møtet og utsette frisørtimen?
 
Hva kunne rektor gjort i denne situasjonen hvis avtalen som ble framforhandlet i mai hadde blitt akseptert av lærerne?

Uenige I boksene til høyre ser du svarene til de to organisasjonene.

Mens Utdanningsforbundet mener slike situasjoner ikke er noe reelt problem, sier KS at de får mange tilbakemeldinger fra rektorer om nettopp slike problemsituasjoner.

- Lærere er ansvarlige, dyktige fagfolk. Derfor vil  slikt i de fleste tilfellene løses uten bruk av verken styringsrett, lov- eller avtaleverk. Men dessverre langt fra i alle, svarer Hege Mygland i KS.

Tidstyver I Utdanningsforbundet mener de at problemet beskrevet i oppgaven ikke er typisk.

- En slik situasjon hadde alltid løste seg i det virkelige liv. Mest sannsynlig ville alle lærerne kunnet stille. Hvis ikke ville møtet blitt utsatt til en dag som passer alle. Det hadde ikke vært noen krise å utsette møtet noen dager, siden kunnskapshullet uansett er noe som har oppstått i løpet av lang tid, sier politisk rådgiver Jens Garbo.

Han mener at det er møter som ligger mer på siden av undervisningsopplegget som skaper problemer for lærerne.

- Lærere blir i stadig større grad bedt om å delta på møter eller aktiviteter som de opplever å være lite relevante for læringen til elevene. Disse påleggene spiser av tiden til forberedelser og etterarbeid, sier Garbo.

Enighet Det de to organisasjonene derimot er enige om er at saken, hvis den ble satt på spissen, ville løst seg med begge ordninger. Rektor har myndighet til å pålegge en motvillig lærer til å stille på et slikt møte, men kanskje ville hun bli nødt til å betale overtid til Imente for den tiden møtet tok.

Hvis KS hadde fått gjennomslag for mer bunden tid på skolen ville kanskje Imente være forpliktet til å være på skolen lenger, slik at møtet kunne holdes innen hennes arbeidstid.

Europatoppen Utdanningsforbundet minner om at allerede med dagens ordning er Norge et av de landene i Europa med mest bundet tid for lærere.

- Balansen mellom tid bundet til arbeidsplassen og tid til forberedelser, planlegging og etterarbeid er ulik fra land til land, men Norge er blant landene som binder mest tid. Det er nettopp for å avholde møter og ta tak i situasjoner som eksempelet med mattelæreren. Derfor bør absolutt norsk skole og norske skoleledere klare å finne plass til de viktige møtene og det viktige samarbeidet som gagner elevenes læring, sier Garbo.

I går avsluttet KS og lærerorganisasjonene sonderingene på litt før klokka halv sju på kvelden. Etter det Dagbladet kjenner til skal samtalene fortsette, men det er ikke kjent når partene vil møtes igjen.

Sonderer: Forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes og Utdanningsforbundets Ragnhild Lied på vei inn til gårsdagens siste sonderingsmøte.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Sonderer: Forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes og Utdanningsforbundets Ragnhild Lied på vei inn til gårsdagens siste sonderingsmøte. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- Vi er nå opptatt av å jobbe intenst gjennom helga. Vi er selvsagt avhengig av at alle parter gjør det samme. Men videre framdrift mellom partene skal vi vel snakke om, sa Utdanningsforbundets Ragnhild Lied på vei inn til gårsdagens siste sonderingsmøte.