To virus og vi

En pandemi er ikke en katastrofe. Norge har endret seg. Det har også mikrobene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NORGE er meget godt rustet I krigen mot to virus, mener regjeringen. Fugleviruset som kanskje allerede er i landet, og pandemiviruset som ennå ikke er oppstått.Norske kyllinger er godt beskyttet. De er sjelden i kontakt med ville fugler. De har også liten omgang med mennesker. Og folk som behandler dem, vet hvordan de skal hindre at smittsomme sykdommer rammer dem.Men fugleviruset er spesielt. Aldri har et slikt virus spredd seg seg så mye. Aldri har det vært så dødelig. Aldri har det vært så seiglivet. Og det er uberegnlig.Det rykket nær oss mye hurtigere enn ekspertene antok. Smitteveiene er uransakelige, de lar seg ikke helt kartlegge. Friske villfugler kan bringe smitten med seg uten å være syke selv. Tamme fugler deler drikkevannkilder med ville fugler. Det finnes kanskje smutthull, muren er kanskje ikke helt tett. Norge har likevel et meget godt forsvar mot fugleinfluensaen. Men et moderne samfunn er også komplisert. Tendensen til svikt er innebygd i systemet. Det er vanskelig å omsette svært detaljerte planer til virkelighet. Hvis fugleviruset kommer inn i kylling-farmene, kan konsekvensene bli katastrofale for næringen.

REGJERINGEN har nå lagt fram en beredskapsplan mot den pandemiske influensaen som FN har varslet vil komme. Denne epidemien, som smitter mellom mennesker, vil ramme hele verden. Men pandemi-viruset er ukjent, det har ikke funnet sin form ennå. Trolig vil det oppstå i Asia. Eller i Afrika. I dag eller om 30 år. Det kan ha noe med fugleviruset å gjøre. Kanskje ikke.Norge er likevel ikke så veldig redd for det. Budskapet er beroligelsen. Selv om den verst tenkelige pandemien kommer, så vil ikke det norske samfunnsmaskineriet falle sammen, mener regjeringen. Den katastrofale pandemien, det er det den kalles i beredskapsplanen, vil kunne kreve mellom 5000 og 13 000 norske liv. Det er lite, i forhold til tidligere beregninger.Halvparten av oss vil ikke vil ikke en gang merke at den katastrofale pandemien er i Norge, sa Folkehelseinstituttets direktør Geir Stene-Larsen, da planen ble lagt fram.

OG SVÆRT FÅ AV OSS ville bli nødt til å være borte fra jobben. I verste fall, i den verste uka, ville om lag sju prosent av befokningen være syke samtidig. Det er et tall som er langt lavere enn for fravær ved en vanlig ferieavvikling, sa direktøren. Og la til det aller mest beroligende: Sannsynligheten for at den katastrofale pandemien kommer er liten.Det vi kan vente er en moderate pandemi, mener regjeringen. Når den kommer, vil viruset sende 700 000 av oss syke til sengs. Men bare mellom 700 og 3000 liv vil gå tapt. Skjer det sannsynlige, og er vi heldige, slipper vi unna med noen hundre dødsfall. Og er vi heldige, om det verste skjer, går noen få tusen liv tapt. De nye beregningene tar utgangspunkt i tidligere tiders pandemier, og dagens kunnskap om virus og hvordan de endrer seg. Spanskesyken tok livet av 1,1 prosent av befolkningen. Derfor har andre beregninger hevdet at over 40 000 nordmenn kan dø i en ny pandemi. Slike beregninger tar ikke med faktum at Norge har endret seg dramtisk siden 1918, sier regjeringen nå. Og vi har mye kunnskap om influensa-virus, som ingen hadde den gang.

MEN DET ER MYE usikkerhet bakt inn i den kunnskapen også. Vi vet at det er mye vi ikke vet. FN frykter, og faktisk antar, at det nye pandemi-viruset vil bli en variant av det fugleviruset som nå står på vår dørstokk. Det vår regjeringen nå synes å gå ut i fra, er at dette viruset i så fall vil bli mildere enn det er i dag, endre sin agressivitet og dødlighet, når det blir i stand til å smitte mennesker i mellom.Eller så antar regjeringen noe annet enn FN, at fugleviruset ikke blir til pandemi-viruset. Og at det, når det oppstår, vil ha de samme egenskapene som de seineste, milde pandemiene, Asia-syken og Hongkong-syken. Det blir mange antakelser, bakt inn i modell for beregninger, som alltid er en forenkling.Det vi vet, er at pandemien ikke kan stoppes. At det vi opplever nå er bare et slag i en evig kamp mellom mennesker og mikrober. I framtida vil vi bli flere og flere, stuet sammen i storbyer, med mikrober tilpasset utviklingen. Pandemi-planen om 30 år kan bli en helt annen enn dagens.