Tøff i parykk

Engelske dommere skal ikke lenger gå med hestehår på hodet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VISSE TING hører sammen: Brud og slør, konfirmant og kappe, veiarbeider og hjelm, brannmann og slange, konduktør og fløyte. Spør en hvilken som helst femåring, og han setter dem sammen i bildespillet Lotto, til tross for at foreldrene hans ikke er gift, storesøster ble konfirmert borgerlig og togene kjører konduktørløst. Alle engelske barn vet dessuten at dommer hører sammen med parykk. Lord Justice avsier sin dom iført svart kappe med gullsnorer og rysjer i halsen og lang, grå krølleparykk. Slik har det vært i tre hundre år.

MEN NÅ er det slutt. Fra oktober skal britiske dommere være barhodet når de presederer i sivile saker. I tillegg har de fått ny kappe, tegnet av designeren Betty Jackson, en enkel, svart sak med en overraskende stripe av rødt midt foran. Modellen er utstyrt med borrelås. Dette har opprørt tradisjonalister, og mer overraskende har det opprørt moteredaktøren i avisa The Guardian. Han mener at de nye fargene får dommerne til å se ut som vesener fra det ytre rom, eventuelt mannen som selger billetter til Star Trek-forestillingen på Caesars Palace i Las Vegas. Ikke helt vellykket, altså, siden tanken bak forandringen var å få dommerne til å se mer menneskelige ut.

DOMMERE I kriminalsaker, derimot, skal fortsette å bruke hestehår. Det er vel ikke meningen de skal ha noe menneskelig ved seg. Svarte kapper og hårprakt fra en svunnen tid gir følelsen av at du står overfor selve loven. Dommerne har selv anført at parykkene sikrer dem en viss anonymitet i tilfelle de møter kriminelle utenfor rettssalen. Dessuten, mener de, bidrar hårpryden til verdighet i retten og øker evnen til å sørge for ro og orden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VEL. For oss som har andre tradisjoner hva gjelder passende rettsantrekk, har krøllparykkene med hestehale i nakken utvilsomt et komisk skjær. Holdningsundersøkelser viser for øvrig at den jevne brite opplever dommerne som livsfjerne, og at forventningen om å bli forstått av en mann som ser ut som om han kommer rett ut av en film med handling fra 1700-tallet, er heller lav. Selv tør jeg ikke tenke på hvordan det lukter der inne under parykken, som er håndlaget av hestehår etter flere hundre år gamle metoder og ifølge parykkmakeriene må renses på eiers eget ansvar.

VILJEN TIL reform startet med press fra advokater. Storbritannia har to typer advokater i rettssalen, solicitors og barristers, og bare de siste har rett til å bruke parykk. Ikke den lange, som dommerne bruker, men en kort kalott på toppen av hodet. Du kan altså i høy grad skue advokaten på hårene. Det lager et A-lag og et B-lag i klientenes øyne, hevder de parykkløse. Viljen til likhet er dermed basert mer på forfengelighet enn på ønsket om å framstå likere folket. I dag får både dommere og advokater en skattefrie bidrag på toppen av inntekten, til å holde garderoben i orden.

ELVIS FIKK i sin tid latterkrampe da han sang «Are you lonesome tonight» og erstattet verselinjen «Do you gaze at your doorstep and wish I was there» med «Do you gaze at your bald head and wish you had hair». Anledningen skal ha vært en mann på første benk som hevet og senket parykken i takt med musikken. Han var neppe dommer.