Tøffe dager for Wesenlund

Rolv Wesenlund fyller 60 år - Jo takk, viraken takler jeg vel. Likevel er det med blandede følelser jeg runder de 60. Blant annet fordi jeg samtidig påminnes at jeg har levd mye lenger enn jeg har igjen. Men ellers er pasienten oppegående, sier Rolv Wesenlund.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går hadde komikeren premiere på serien «Handel og vandel» på TVNorge. I kveld skal mangfoldigheten feires med direktesendt 60-årsshow i NRK 1, samt mottakelse i Det Norske Teatret. Og i morgen er talk-showeren tilbake på TVNorge-skjermen med sin «Wesenstund». Mandag har skuespilleren fri. Og tirsdag, på selve 60-årsdagen, da skal privatmennesket feire bursdagen sin.

- Det blir tøffe dager. Men jeg har sagt ja til dette, og synes det er hyggelig at folk vil feire meg. Dessuten får jeg anledning til å treffe gode kolleger og venner. Det skjer altfor sjelden. Sånn sett er det et særdeles usosialt yrke jeg har havnet i .

Velger seg TV'n

- Du har spredt deg på mange medier - TV-komedien, revyen, teatret, platebransjen, filmen, bokbransjen, avisa, talk-showet, og ennå kunne vi fortsatt?

- Ja, men jeg ser på fjernsynet som mitt hovedmedium, har i grunnen altid gjort det. Det var da også der det for alvor begynte, da jeg etter hvert kom i gang. Jeg har alltid følt meg mest hjemme i TV. Å forholde seg til et teaterensemble er ikke det samme. Jeg har aldri helt klart å tilpasse meg det å gå på scenen hver kveld, sier Wesenlund, og fortsetter:

- I alle år har jeg skiftet mellom ulike uttrykksformer. Det fine med det er at du alltid får med deg noe du kan bruke, fra det ene til det andre mediet - og tilbake igjen. Men teatret er likevel urformen. Og TV'n er mer teater enn film. Derfor burde TV-journalister oftere vært innom teatret.

For mye nyheter

- Det artistiske er også en del av det å lage godt fjernsyn. Altfor ofte synes TV-journalister at å underholde er lett. Men det er ikke sånn. De gangene det ser lett ut, er det fordi den som gjør det, kan det.

- Du kjempet gjennom mange år for mangfoldet i eteren, nå har vi det?

- Ja, og vi har fått det på godt og vondt. Nå har vi det alt sammen, fra det forferdelig dårlige til det veldig gode. Og hvor mye dritt tåler folk? Vi får se. Men en ting er sikkert, det er for mye nyheter. Det er nyheter hele tida på alle kanaler, både i radio og fjernsyn. Og det er stort sett de samme nyheter overalt. Kanskje kunne vi klart oss med bare en nyhetskanal? En god profesjonell en.

Det heilnorske

- Den norske revyen, er den fornyet?

- Det er vanskeligere å lage revy nå. Før hadde alle et felles referansepunkt, NRK med en kanal som alle så på, hvor du kunne plukke stoff. Men sånn er det jo ikke lenger. Derfor ligger det et formidabelt press på dem som lager revy nå. Og derfor har jeg tro på Tom Sterri. Han har gått alle gradene i faget, og han presenterer oss for nye fjes. Kanskje er det først og fremst her fornyelsen ligger.

- Er det noe som er rotekte norsk?

- Ja, vi tror alt vi gjør er det normale, og at det alle andre (les: andre folkeslag) gjør, er gærent. Det kan kureres ved å reise mye, så man får andre impulser og et annet perspektiv. Ikke minst gjelder det alle oss som bor i Oslo 2 og 3. Vi burde tvangssendes ut alle sammen, så vi skjønner at Norge er noe annet enn det er her.

På enkeltrom

- Og så har du angsten, da, tungsinnet og skyldfølelsen. Norge har aldri vært et så rikt land som nå. Men det man snakker om er hvor vanskelig det kan komme til å bli i morgen. Og alle de flotte dagene vi hadde i august, nøt folk dem? Nei, kraftkrise derimot, det var saker, det. Vi har det stadig i oss, at det kan bli en hard vinter.

Selv tilhører jeg den første generasjonen som ikke behøver bekymre seg for egne ungers utdannelse og velferd. Så kan jeg jo heller bekymre meg for egen alderdom. Men fødselskullene på min tid var rekordlave. Så derfor skulle utsiktene til enkeltrom være de aller beste.

Sier Rolv Wesenlund.