Tøffen og Tulla

Vi lever i 2005. Men vi er minst like tradisjonelle som våre forfedre når det kommer til barneoppdragelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ALLEREDE FØR fødselen er forventningene der. Sparkes det hardt, er det en rabagast. En kraftig plugg av en gutt som er på vei ut for å erobre verden. Er det roligere inne i magen, ventes en søt, liten tulle. Hun ligger sikkert og duver forsiktig i fostervannet. Tenker på fine kjoler. På lekekjøkkenet - som allerede er på plass i nymalt rosa barnerom.

KLISJEER UTGÅTT på dato, tenker du. Langt ifra, mener Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. For mens vi krever likestilling og flere kvinner i mannsdominerte styrer og stell, forskjellsbehandler vi i hjemmene. Fra første levedag. -  Å nei! Det er pappaen som kledde på Ole i dag. Da blir det alltid noe krøll. Ole har fått på seg sokkene til storesøstera, ler mammaen, litt flau. Sokkene er stripete. Brune, blå og r-o-s-a. R-o-s-a er femi. Brukes bare til jenter. Har guttebabyen noe rosa på, kan du være helt sikker på at folk omtaler ham som søt og yndig. Fy og fy.

I EN ANNEN VOGN ligger en jentebaby, iført snekkerbukse og grønnstripete genser. Du tenker automatisk at tulla er en han. Og hannen er tøff og kraftig. Når folk skjønner at de har bommet på babyens kjønn, blir de flaue. Så kommer det: «Du vet, he-he. De er jo så like i den alderen. He-he.»Men siden de er «så like i den alderen» er det vel mulig å oppføre seg likt overfor barna. Hva er galt med å kalle en åtte måneder gammel jentebaby for en kraftig plugg? Jente- og guttenurk følger samme vektkurver som små. -  Å kalle en jente for en kraftig plugg, er nærmest et skjellsord. Ingen vil ha en jente som er stor, sier professor Ulvund.

PROFESSOREN ER overrasket over at så mange av dagens foreldre opprettholder tradisjonelle kjønnsroller på hjemmefronten. Snille piker får ikke bråke like mye som guttene. Dermed tillates - mer eller mindre ubevisst - høyere støynivå fra gutta: de er jo mer aggressive og har masse energi. Mødre reagerer også forskjellig på jente- og guttegråt, viser undersøkelser. Guttebarna ignoreres lenger når de gråter. De er bare sinna. Når jentene gråter, vises raskere tegn til irritasjon fra mammaen. For jentene sutrer, sier Ulvund.

HVA SÅ MED den lille gutten som synes det er morsomt å leke med dokker? En dag vil han kanskje til og med ha på seg kjole: -  Jeg får telefoner fra fedre som er engstelige over at sønnen leker for mye med dokker. De er redd for at gutten blir homo, sier Ulvund.Vi kan ikke utelukke at forskjellen i valg av leker er medfødt. At det finnes dokkegener og bilgener. Men det er vel ikke rart at jenter og gutter går inn i tradisjonelle kjønnsroller når rosa jentebarn dikkes med - og gutta tøffes med - fra dag én. -  Jeg anbefaler foreldre å gi barna sine fritt valg. Gi dem gjerne både kjønnsnøytrale leker, dokker og biler. Så kan barna velge sjøl. Ikke prøv å gripe inn, sier professor Ulvund. En toårig gutt blir ikke homo ved å leke med dokker. Selv ikke iført rosa sokker.