Tøffere på skolen

På Sogn videregående skole i Oslo skal rektor Kjell Richard Andersen fortsette arbeidet med å forberede 2000 elever på voksenrollen i Bondevik-samfunnet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Andersen befinner seg langt fra Løvebakken, bortenfor stortingsmeldinger og teoretiske reformmodeller. Han befinner seg midt i storbyens virkelighet anno 1999. En virkelighet som er krevende, til dels brutal, men også full av muligheter.

Andersens elever kan velge om de vil bli til noe, og kjempe seg til en plass i samfunnet, vise at de er mer verdifulle enn karakterboka så langt har gitt inntrykk av.

Her kommer mange inn av dem som ikke kommer inn på andre skoler. Oslo kommune lar karakterboka bestemme hvem som får gå hvor.

Betyr mye

For mange av ungdommene betyr det mye hvordan Andersen forholder seg til rikets tilstand akkurat nå.

Han kunne ha okket seg, ropt på ressurser, forbannet seg over dagens ungdom og normenes oppløsning. Isteden tar han tak i problemene, bruker videokameraer, politi, sikkerhetsvakter og ekstra inspeksjonsrunder for å få overtaket på de frustrerte, destruktive kreftene som må ligge i en så stor elevmasse.

Drøm og virkelighet

Det er flere ungdommer samlet på hans gigantskoles 56000 kvadratmeter enn det er i en tredjedel av landets kommuner.

Andersen innrømmer at han aldri hadde drømt om at skolehverdagen skulle bli slik da han startet utdannelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men slik er nå engang virkeligheten. Vi har valgt en samfunnsutvikling som er mer liberalistisk enn det Libertas sto for på 60-tallet, sier han.

- Fellesløsningene erstattes av individuelle valg og sterkere konkurranse. Vi får godene ved det nye samfunnet, og vi får kostnadene. Noen må betale høyere kostnader enn andre. Det ser vi tydelig på vår skole. Mange av våre elever har tapt i konkurransen og opplevd nederlag før de kommer hit. Som lærer og rektor ser jeg det som min oppgave å rette opp de verste utslagene. Og hvis jeg ikke hadde hatt tro på at det ga resultater, hadde jeg heller ikke vært rektor, sier Andersen.

Politi og video

- Men er det nødvendig med politi og videoovervåking?

- Ved å markere at vi setter grenser, får vi de fleste til å forholde seg til regelverket. Da får vi også til et læringsmiljø, sier han.

- Før hadde vi ikke dette på plass. Da brukte lærerne all sin energi på å slå ned på bråk og uorden. Elevrådet har ikke hatt betenkeligheter med disse virkemidlene. Jeg har ikke hørt noe negativt om det fra enkelt-elever heller. Selv ikke fra ungdommer som kanskje skulle ha noe å frykte.

Majorstua politikammer disponerer eget kontor på skolen for å drive forebyggende arbeid. Vektere fra Falken vokter bilparken. De patruljerer også gangene.

Dispensasjon

- Men overvåkingskamera?

- Vi har en stor skolebygning med mange og lange ganger. Den lar seg ikke overvåke av menneskelige ressurser alene. Byrådet har nektet oss å ha kameraene, men vi har søkt dispensasjon.

Mens han venter på svaret gleder han seg heller over skolens utviklingsmuligheter.

Andersen vet at skolen han styrer om ti år sannsynligvis vil være helt annerledes enn den er i dag. Kanskje er den en stor etter- og videreutdanningsinstitusjon for folk mellom 15 og 50. Med skoletilbud tilpasset elevene og ikke omvendt.

Han ser store muligheter i horisonten, og vil gjerne spre sitt optimistiske virus i hele skolemiljøet.