Tøft i Folkets Hus

Det landsmøtet som nå sitter samlet i Folkets Hus, ble i går tatt på alvor og utfordret til å utstede utstrakte reformfullmakter av en offensiv partileder som dårlige meningsmålinger har frigjort. Det vil bli bruk for nattskiftet i redaksjonskomiteene, slik det også var i gamle dager da partiet sto ved avgjørende skilleveier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå handler det om den framtidige forvaltningen av oljeformuen i Nordsjøen og den kunnskapsbank som er bygd opp i de norske oljeselskapene gjennom 30 år. Og det står om utviklingen av framtidas helsetilbud, og ikke minst om Norges plass i den politiske og økonomiske utviklingen på vårt kontinent. Om dette utkjempes det dagsaktuelle partislag. Partileder Thorbjørn Jagland gikk så tøft ut i programtalen til landsmøtet i alle disse sakene at det elektrifiserte den betydelige opposisjonen i benkeradene. Det ble mindre rom for utvannede kompromisser som vil innebære hemmende nederlag for partiledelsen og regjeringen.

  • I tillegg har dette landsmøtet en utvidet dagsorden som ikke er nedfelt i noe forslag til vedtak. Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg står overfor en oppgave som i Arbeiderpartiets historie antakelig best kan sammenliknes med splittelsesårene på 20-tallet. De skal omforme partiet til en helt annen tid enn det ble organisert for. Både partifilosof Reiulf Steen og partileder Jagland tilbød landsmøtet en uforbeholden teknologisk framtidsoptimisme med skildringer av bredbånd og genteknologi som forandrer menneskelivet og løser sykdomsgåter knyttet til kreft og alzheimers. Men verken Steen eller Jagland kunne fortelle delegatene og oss andre i ord hvordan Arbeiderpartiet skal erobre framtida slik at de unge slekter kan høsten den.
  • Thorbjørn Jagland har tidligere forsøkt både med «Det norske hus» og med oppfordringen til å «snu pyramidene». Landsmøtet han talte til i går, er dominert av offentlig ansatte og fastlønte politikere i en stor offentlig sektor som i dag har erstattet industriarbeiderne som Arbeiderpartiets grunnfjell. Det er en forsamling som delvis har samme holdning til bredbånd som de engelske spinnerne hadde til spinnemaskinene, slik Steen så vidt antydet i sin hilsen til møtet. Det er ikke gitt at en offentlig ansatt umiddelbart begeistres over å skulle få sin egen sektor «fornyet».
  • På andre partiers landsmøter kan det virke som partiledelsen har gitt opp å finne løsninger på forvitringen av vårt partibaserte demokrati med synkende medlemskap og null aktivitet utenom valgkamper. Men ledelsen i Arbeiderpartiet ser ut til å erkjenne problemet og etterlater inntrykk av at den leter etter løsninger. Dermed blir landsmøtet i Folkets Hus en blanding av beinhard politisk dragkamp om konkrete politiske vedtak i store saker, og søking etter formelen for politisk engasjement i framtida.
  • I denne situasjonen hjelper det å ha makt og en synlig ytre fiende. Partiet ligger i dag mye lavere på meningsmålingene enn det gjorde under forrige landsmøte for to år siden med den nå beryktede høyre-invitten under regjeringen Bondeviks store budsjettkrise. Nå regjerer partiet, og både statsminister Jens Stoltenberg og partileder Jagland utstråler en helt annen trivsel enn i 1998. Den ytre fienden har de funnet i spekulasjonskapitalistene som ikke gidder kommentere utjevningsforslag fra Arbeiderpartiet fordi de «hviler middag». Den finten vekket millionærene, og allerede i går sutret Øystein Stray Spetalen og Svein Erik Bakke i «Redaksjon 21» over svaret fra Jagland på deres utspill mot bensinpris og «misunnelsesskatt» og for regjeringsmakt til Carl I. Hagen.
  • Som motsetning til disse stiller Jagland opp industribyggerne, de seriøse kapitalister som han kaller Arbeiderpartiets venner, og som han vil ha med i et nytt historisk kompromiss mellom lønnsmottakere og industrialister, med et alliansesøkende Arbeiderparti plassert midt i det politiske sentrum.