Konklusjonen i regjeringskommisjonens rapport er i så fall den samme som Jernbaneverket trakk i sin foreløpige rapport få dager etter ulykken. Flere uavhengige kilder med kjennskap til undersøkelsene sier til Dagbladet at regjeringskommisjonen faller ned på samme resultat.

Anbefalinger

Denne sannsynlige årsaksforklaringen er likevel bare en lite del av rapporten. Like stor spenning knytter det seg til hvilke forbedringer og endringer Groth-kommisjonen anbefaler og pålegger den kriserammede norske jernbanen.

I morgen klokka 11.30 vil Groth-kommisjonen presentere sine konklusjoner, vurderinger og anbefalinger etter Åsta-ulykken 4. januar.

Lyktes ikke

De nitide undersøkelsene av signalanlegget har funnet mange feil, men ingen av disse feilene skal etter det Dagbladet erfarer ha ført til at signalet kunne vise grønt i stedet for rødt. Blant annet har signalteknikere sammen med politiet gjort iherdige forsøk over flere dager og med en rekke metoder på å simulere «sabotasje» av signalanlegget for å få det til å lyse grønt. De lyktes ikke. Uansett hvilken metode de benyttet, brøt enten signalanlegget sammen, eller signalene falt umiddelbart tilbake til rødt signal.

Rødt sannsynlig

Etter all sannsynlighet får dette kommisjonen til å bedømme det som sannsynlig at signalet var rødt.

Da blir en av de sannsynlige årsaksforklaringene menneskelig svikt hos lokføreren på det nordgående toget.

Motstridende

Dersom regjeringskommisjonen faller ned på samme sannsynlige konklusjon som Jernbaneverket, står dette i kontrast til NSBs egne, interne rapport om Åsta-ulykken. Denne rapporten skal etter det Dagbladet erfarer ikke konkludere med at det er noen overveiende sannsynlighet for at signalet viste rødt.

- Den interne rapporten forkaster teorien om at lokføreren kjørte mot rødt signal, sier en sentral kilde i NSB til Dagbladet.

To undersøkelser

Groth-kommisjonen har også en annen potensielt kinkig problemstilling å hanskes med. Etter undersøkelsene sitter kommisjonen med to uavhengige granskinger av signalanlegget NSB87 på Rudstad stasjon og Rørosbanen. På grunn av samarbeidsvansker mellom kommisjonen og politiet på Elverum, valgte politiet å foreta en egen teknisk undersøkelse av signalanlegget. Kommisjonen fikk sin undersøkelse av signalanlegget gjennomført av Sintef.

Inhabil?

Dersom disse to undersøkelsene har ulikt resultat, vil det være vanskelig for kommisjonen å forklare forskjellene. Dersom de har lik konklusjon, vil det styrke rapporten.

I tillegg må kommisjonsleder Vibecke Groth forsvare rapportens habilitet. Det er velkjent at Sintef-medarbeidere som gransket signalanlegget tidligere har gjort oppdrag for Jernbaneverket, som er signalanleggets eier. Groth har tidligere benektet at denne habilitetskonflikten sår tvil om rapportens integritet.

Forventninger

De overlevende, pårørende og etterlatte etter Åsta-ulykken samles mandag på hemmelig sted i Oslo for å bli meddelt innholdet i kommisjonens rapport.

- Vi forventer klarhet og tydelighet i rapporten. Klarhet og tydelighet når det gjelder årsaken til ulykken, når det gjelder omstendighetene, og ikke minst når det gjelder hvilke anbefalinger og forbedringer kommisjonen presenterer for NSB og Jernbaneverket, sier Jan Henriksen, leder for Støttegruppa for de overlevende og etterlatte etter Åsta-ulykken.