VELDIG VARM VINTER: På Svalbard har det i gjennomsnitt vært 10 grader varmere enn normalt denne vinteren. Her Austfonna på Nordaustlandet. Foto: Steinar Myhr / NN / Samfoto
VELDIG VARM VINTER: På Svalbard har det i gjennomsnitt vært 10 grader varmere enn normalt denne vinteren. Her Austfonna på Nordaustlandet. Foto: Steinar Myhr / NN / SamfotoVis mer

Togradersgrensen brutt: - Vi har nettopp passert en skremmende milepæl

Nå tar global oppvarming helt av, ifølge meteorolog. Norsk klimaforsker er ikke like sikker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - I dag er en milepæl for vår art: En kort stund brøt vi grensen på +2 grader celsius for første gang, skrev meteorologen og klimaskribenten Eric Holthaus på Twitter torsdag.

I magasinet Slate utdyper han dette i en artikkel.

- De foreløpige dataene for planeten vår i februar er nettopp kommet inn, og det er krystallklart: Global oppvarming tar helt av.

Han advarer videre:

- Vi kan nå være midt inne i et tiår eller mer med en topp i global oppvarming. Dette har vidtrekkende konsekvenser for vår art og de utallige andre vi deler planeten med.

Togradersmålet De to gradene Holthaus snakker om, er i forhold til en normaltemperatur som tar utgangspunkt i førindustriell tid, formelt satt til 1850. FNs klimapanel har som mål at den globale temperaturen ikke må overstige 2 grader over normalen innen 2100 (togradersmålet).

Skjer dette likevel, vil klimaendringene bli umulige å kontrollere. 2 grader er dermed grensen for når den globale oppvarmingen virkelig begynner å bli farlig for menneskeheten.


- Det har nå inntruffet - om enn veldig kortvarig - mye raskere enn forventet, skriver Holthaus.

De to gradene er målt høyt oppe i atmosfæren av satellitter. Målingen gjelder den nordlige halvkule og vil ifølge Holthaus bli endelig bekreftet innen noen dager, når overflatemålinger foreligger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På klimatoppmøtet i Paris i fjor ble deltakerlandene enige om å senke målet til 1,5 graders global oppvarming.

- Med denne farten kan det hende vi når det nivået - om enn kortvarig - allerede i år, skriver meteorologen.

Rekorder De nylige målingene føyer seg inn i en rekke temperaturrekorder; 2015 var det varmeste året som noensinne er målt, og januar i år var også den varmeste som noen gang er målt. Februar var enda varmere enn det igjen, skriver meteorologen.

Holthaus gjør et poeng ut av at det i fjor mange steder «i bunn og grunn ikke var noen vinter», og trekker fram Svalbard som eksempel; på den norske øygruppa har det i gjennomsnitt vært 10 grader varmere enn normalt denne vinteren, med temperaturer over 0 grader over tjue ganger siden 1. desember.

- UTVILSOMT MENNESKESKAPT: Bjørn Samset, seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning, sier det ikke er tvil i det anerkjente fagmiljøet om at den varige globale oppvarmingen ikke skyldes naturlige svingninger alene. Foto: Cicero / NTB Scanpix
- UTVILSOMT MENNESKESKAPT: Bjørn Samset, seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning, sier det ikke er tvil i det anerkjente fagmiljøet om at den varige globale oppvarmingen ikke skyldes naturlige svingninger alene. Foto: Cicero / NTB Scanpix Vis mer

Meteorologen understreker at værfenomenet El Niño kan tilskrives en del av oppvarmingen, siden det skyldes et unormalt varmt Stillehav, som bruker lang tid på å kvitte seg med varmen. Fjorårets El Niño var i tillegg den varmeste noensinne målt. Men det er neppe hele forklaringen, skriver han:

- El Niños innvirkning på Arktis er lite utforsket og er sannsynligvis liten. Faktisk er El Niños innvirkning på den globale temperaturen bare i størrelsesordenen 0,1 grader. Så det som skjer nå, er frigjøringen av nærmere to tiårs energi fra global oppvarming som er lagret i verdenshavene siden den siste store El Niño (i 1998).

- Blir kjøligere igjen Bjørn Samset, seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning, tviler ikke på at de nye målingene er riktige. Han stiller seg mer tvilende til at vi nå ser en global temperatur som «tar helt av» på varig basis.

- Jeg ville ikke gått så langt. Det dreier seg om én enkelt måling i én enkelt måned, og jeg regner med at temperaturen går ned igjen om en stund, sier han til Dagbladet.

Han kaller den brå temperaturstigningen en «korttidstrend» og understreker at været alltid varierer.

- Klimaet endrer seg over tid. Vi som forsker på global oppvarmning, vil gjerne ha lengre perioder - 20-30 år, sier forskeren. Som imidlertid legger til:


- Men det betyr ikke at dette ikke er skummelt.

- Som varmeregulering hjemme Samset forklarer at temperaturstigningen kan forklares med to hovedfaktorer.

- Den ene er naturlige svingninger; vi har kalde og varme år. Så er det endringer i mengden drivhusgasser i atmosfæren, som altså har økt siden midten av 1800-tallet. Det kan sammenliknes med å skru opp termostaten; det tar tid å få det varmere. Dersom noen åpner ytterdøra, blir det kaldt en stund.

Cicero-forskeren stiller seg bak oppfatningen at lagret varmeenergi i havene nå frigjøres og bidrar til den sterke temperaturstigningen.

- Vi har en stund ment at spesielt Stillehavet har tatt med seg varmen ned i dypet. På grunn av endringer i havenes sirkulasjon tar de nå med seg varmen opp igjen. Og El Niño spiller naturligvis inn. Men dette vil bikke over i motsatt retning igjen - i naturen skjer slikt i sykluser, sier forskeren.

Han mener det ligger an til at 2016 blir et skikkelig varmt år, men at vi allerede i 2017/18 kan oppleve at det blir kjøligere igjen, dersom havene oppfører seg som de tidligere har gjort.

- Menneskeskapt Samset er imidlertid krystallklar på én ting: Uten utslipp av menneskegenererte klimagasser ville vi ikke sett de store endringene som vi gjør nå. Naturlige svingninger kan alene på langt nær forklare rekordene som nå blir satt.


- Uten utslippene ville vi ikke hatt et rekordår i fjor. I et historisk perspektiv har klimaet vært det samme i 8000 år - og da regner vi med den lille istid (1500- til 1800-tallet) og varmeepoken i middelalderen. De endringene vi ser nå, er mye større enn det.

- Hvordan forholder du deg til klimaskeptikerne som tror naturlige svingninger kan forklare temperaturstigningen?

- De stiller gode spørsmål. Men hele det anerkjente fagmiljøet er enige om at menneskeskapte utslipp er hovedforklaringen på den sterke varige temperaturstigningen. Til og med Roy Spencer (kjent klimaskeptiker) har begynt å snakke om dette, sier Bjørn Samset.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram