OVERGA SEG:  Rikspolitiet fikk fatt i Henry Rinnan på en nedlagt setervoll etter flere dagers jakt. Da de begynte å skyte mot setervollen overga Rinnan seg.
OVERGA SEG: Rikspolitiet fikk fatt i Henry Rinnan på en nedlagt setervoll etter flere dagers jakt. Da de begynte å skyte mot setervollen overga Rinnan seg.Vis mer

- Tok amfetamin før Rinnan ble fanget

Jakten på Henry Rinnan var så anstrengende at soldatene måtte ta amfetamin for å holde ut. I dag er det 65 år siden pågripelsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): For nøyaktig 65 år siden i dag, ble den beryktede Gestapo-agenten Henry Rinnan pågrepet på Verdalsfjellene.

Sammen med blant andre sin elskerinne og sin bror hadde han forsøkt å flykte over grensa til Sverige etter tyskernes kapitulasjon 8. mai 1945, men etter flere dagers flukt måtte han overgi seg til rikspolitiet på en nedlagt setervoll halvannen mil fra grensa.

En av dem som var med på pågripelsen var Alfred Olav Moe. For å dokumentere hendelsen tok han en rekke bilder, som Dagbladet.no nå publiserer med tillatelse fra Moes datter Sidsel Moe (63).

- Min far skjønte at dette ville være viktige dokumenter, forteller hun.

- Amfetamin-rus Jakten på Rinnan var svært anstrengende. Terrenget var vanskelig og det var fortsatt kaldt selv om det var langt ut i mai.

TATT: 14. mai 1945 ble Henry Rinnan pågrepet på Verdallsfjellen, halvannen mil fra svenskegrensa. Bildet er tatt av Alfred Olav Moe. Vis mer

- Min far fortalte at det var veldig slitsomt. De hadde ikke tid til pauser, og gikk flere dager uten søvn og mat. For å holde seg våkne og holde det gående tok de amfetamin, har min far fortalt. Så da Rinnan ble pågrepet så var det med bankende hjerter og i amfetaminrus. Jeg tror nok at hendelsen satt seg som et traume hos min far. Han ville ikke snakke så mye om det. Likevel tror jeg han var stolt over at de fikk gjort jobben, som han sa, forteller Sidsel Moe.

Faren sto også vakt over Rinnan under rettssaken mot ham i Trondheim der Rinnan ble dømt til døden. Sidsel er  dag i besittelse av den kjente torturistens solkorsmerke, som hun arvet etter faren.

- Han har ikke fortalt meg hvordan han fikk det. Jeg kan tenke meg at han bare rev det av ham en dag, uten noe stor dramatikk, sier hun.

Myteomspunnet Forfatter og journalist Ola Flyum har i mange år jobbet med Henry Rinnans historie. I 2008 ga han ut boka «Rinnans testamente» sammen med Stein Slettebak Wangen.

ALFRED OLAV MOE: Moe var med i Rikspolitiet og deltok i jakten på Henry Rinnan. Vis mer

- At de var i amfetaminrus da de pågrep Rinnan var ukjent for meg, men man skal ikke se bort fra det. Det kan forklare hvorfor det ble skutt så ille, mener han.

Ifølge Frode Færøy ved Hjemmefrontmuseet var amfetamin med i utstyret til blant andre Kompani Linge, men heller ikke han kan bekrefte eller avkrefte at det ble brukt under jakten i Verdalsfjellene.

- Rinnans flukt er myteomspunnet, forteller Ola Flym.

Da Rinnan startet fra Trondheim var det sammen med 26 agenter. Utover flukten forlot de ham imidlertid en etter en. Da han ble pågrepet bare seks personer igjen, blant disse Rinnans bror Gisle og elskerinnen Gunlaug Julie Dundas.

RANSAKES: Henry Rinnan ransakes etter at han har overgitt seg. Han var da i besittelse av en pistol og 65 000 kroner. Foto: Alfred Olav Moe Vis mer

Søkte ly i setervoll Lederen i den lille gruppa som hadde ansvaret for å fange bandeføreren het Magne Solheim. I «Rinnans testamente» forteller han om den dramatiske jakten.

De hadde raskt funnet bandens biler, som Rinnan-banden måtte forlate. I to dager fulgte soldatene sporene uavbrutt. Tempoet var så tøft og forholdene så vanskelige at flere av dem måtte snu. Til slutt fant de Rinnan og de gjenværende bandemedlemmene på nedlagte Flyumseter.
 
- Nervene var i helspenn. Forsiktig omringet vi hytta. To av hjemmefrontssoldatene som var med, torde ikke å være med på selve skytinga. De hadde dessuten bare vanlige pistoler. Vi skulle skyte mot taket og avtalte et plystresignal for «ild opphør». Ingen av bandemedlemmene var ute, da jeg sendte av gårde den første salva fra maskinpistolen. Jeg blåste i fløyta, men på grunn av all skytinga, hørte de den ikke. Det var først da de viftet med flagget ut gjennom døra at ildgivningen opphørte. De kom veltende i haug ut gjennom døra, forteller han.

• Les også: Slik drepte Levanger-mannen sine egne

SNØ: Selv om det var mai var det svært kaldt og snø i fjellet. Foto: Alfred Olav Moe Vis mer