GOTCHA: Romteleskopet Spitzers bilder av asteroiden 1288 Santa, gjerne kalt Julenissen på norsk. Den rundt 35 kilometer brede romsteinen er de oransje prikkene til venstre for midten. Julenissen har beveget seg litt mellom hver eksponering, og fremstår derfor som en rad oransje prikker til venstre for midten. Foto: NASA/SPITZER/AMY MAINZER
GOTCHA: Romteleskopet Spitzers bilder av asteroiden 1288 Santa, gjerne kalt Julenissen på norsk. Den rundt 35 kilometer brede romsteinen er de oransje prikkene til venstre for midten. Julenissen har beveget seg litt mellom hver eksponering, og fremstår derfor som en rad oransje prikker til venstre for midten. Foto: NASA/SPITZER/AMY MAINZERVis mer

Tok bilde av «julenissen»

Fyker rundt i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Julenissen er ekte, men det er ikke en overvektig mann med livsstilssykdommer på Nordpolen. Det er en asteroide, som til tross for hva den amerikanske kanalen Fox News skulle mene, er mørkere enn kull.

Romsteinen 1288 Santa er bare 35 kilometer bred og tre ganger så langt fra sola som jorda. Men til tross for at den knapt er et støvfnugg mot det skimrende bakgrunnsteppet av fjerne galakser, greide den ikke å unnslippe de skarpe øynene til Nasas romteleskop Spitzer.

- Den går trygt i bane i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, skriver Spitzer-forsker Amy Mainzer på Twitter.

Bildet over er en sammensetning av flere eksponeringer. Santa har rukket å flytte litt på seg mellom hver, og framstår derfor som en rad oransje og veldig juleaktige lys. Grunnen til at den gløder, til tross for at overflaten er helt svart, er at fotografiene ikke ble tatt i den synlige delen av lysspekteret. Spitzer observerer i infrarødt og kan derfor «se» varmen fra svært kalde objekter.

- Mange asteroider reflekterer bare tre til fem prosent av sollyset som treffer dem. Men det betyr at de også absorberer mye sollys. Det varmer dem til en temperatur på rundt 90 minusgrader, langt kaldere enn Nordpolen. Ved slike temperaturer gløder de med infrarødt lys som kan sees av Spitzers WISE-teleskop, forklarer astronom Phil Plait på bloggen Bad Astronomy.

Universet er fullt av enorme skyer med gass og støv. Mens dette blokkerer synlig lys, glir det infrarøde rett gjennom. Etter oppskytingen i 2003 har Spitzer derfor greid å granske noen av de mest hemmelighetsfulle regionene i rommet.

- Vi kan se på regioner med stjernedannelse, sentrum av galakser og helt ferske planetsystemer. Infrarødt gir og også informasjon om kjølige objekter i rommet, som små stjerner som er for lyssvake til at de kan oppdages i synlig lys, skriver Nasa på sine hjemmesider.

For å greie dette må instrumentene være kjølt ned til temperaturer nær det absolutt nullpunkt (-273,15 grader). I 2009, nesten seks år etter at oppdraget startet, gikk Spitzer tom for kjølevæske. Temperaturen steg til rundt 242 minus, noe som er for varmt for de mest sensitive observasjonene. Til tross for dette greier den fortsatt å gjøre stor nytte for seg ved disse «høye» temperaturene.

- Den kan fortsatt granske asteroider i solsystemet, skiver av materie som danner planeter og fjerne galakser, skriver Nasa.