MASSEDØD: Millioner av Mexicos urbefolkning døde i løpet av kort tid etter europeernes inntog i landet. Etter over hundre år med diskusjoner om hvilken sykdom som spredde seg, kan en norsk forsker ha vært med på å finne svar. Bildet viser ett av 49 azteker-skjelett som ble funnet i Mexico by i 2009. Foto: Daniel Aguilar / Reuters / NTB Scanpix
MASSEDØD: Millioner av Mexicos urbefolkning døde i løpet av kort tid etter europeernes inntog i landet. Etter over hundre år med diskusjoner om hvilken sykdom som spredde seg, kan en norsk forsker ha vært med på å finne svar. Bildet viser ett av 49 azteker-skjelett som ble funnet i Mexico by i 2009. Foto: Daniel Aguilar / Reuters / NTB ScanpixVis mer

«Cocoliztli»

Tok millioner av menneskeliv: 500 år seinere kan norske Åshild ha funnet svaret på dødsgåten

«Cocoliztli»-utbruddene er listet opp blant de dødeligste utbruddene i menneskehetens historie. Etter over 100 år med diskusjoner kan gåten ha blitt løst.

(Dagbladet): Feber, voldsom hodepine, svimmelhet, svart tunge, mørk urin, voldsomme magesmerter, muskelknuter, nevrologiske sykdommer, gulsott, blødning fra nese, øyne og munn etterfulgt av døden.

Slik beskrev den spanske historikeren Francisco Hernandez symptomene han observerte hos dem som ble rammet av den fryktede «cocoliztli»-epidemien i Mexico i 1576.

«Fra morgen til kveld gjorde ikke prestene noe annet enn å bære lik og kaste dem i gravene» Fray Juan de Torquemada, spansk misjonær og historiker.

I 1492 hadde Christofer Columbus «oppdaget» Amerika. I løpet av de neste 100 årene hadde urbefolkningen i regionen så godt som kollapset. Blant annet ble azteker-sivilisasjonen, som var på sitt mektigste på begynnelsen av 1500-tallet, nær utslettet som følge av to massive epidemiutbrudd.

Urbefolkningen ga epidemien navnet «cocoliztli», som er det aztekiske ordet for pest.

«Store hull ble gravd i byene og de store tettstedene, og fra morgen til kveld gjorde ikke prestene noe annet enn å bære lik og kaste dem i gravene», skrev den spanske misjonæren og historikeren Fray Juan de Torquemada på 1500-tallet, ifølge The Guardian.

Kan ha funnet svar

I over hundre år har historikere, leger, arkeologer og andre forskere forsøkt å finne ut av hvilken sykdom som faktisk utslettet millioner av Sør- og Nord-Amerikas urbefolkning. Men siden «cocoliztli» ble observert for første gang på 1500-tallet, har jakten på et svar vist seg å være nær umulig.

KAN HA LØST GÅTEN: Norske Åshild J. Vågene var en del av forskningsteamet som kan ha løst «cocoliztli»-gåten. Foto: Elizabeth Nelson
KAN HA LØST GÅTEN: Norske Åshild J. Vågene var en del av forskningsteamet som kan ha løst «cocoliztli»-gåten. Foto: Elizabeth Nelson Vis mer

Nå kan imidlertid norske Åshild J. Vågene, og et team med forskere fra Max Planck-instituttet, Mexicos nasjonale institutt for antropologi og historie og Harvard ha funnet svar.

- Etter at europeerne kom til Amerika, så var det mange epidemier som slo ut over hele Amerika. Disse rammet Mexico spesielt hardt. «Cocoliztli»-epidemien som i 1545-1550 påvirket hele Mexico og store deler av Guatemala, var den andre av de tre mest ødeleggende og dødeligste epidemiene i regionen, sier Vågene, som er doktorgradsstudent innenfor arkeogenetikk ved Max Planck-instituttet, til Dagbladet.

I en fersk forskningsrapport som ble publisert mandag kunne forskerne avvise kopper, meslinger, kusma og influensa som sannsynlige kjeltringer. Etter å ha funnet DNA-bevis i tennene til et nær 500 år gammel «cocoliztli»-offer, mener forskerne å ha identifisert salmonellabakterier som kan ha spilt en avgjørende rolle.

Kartet viser Teposcolula-Yucundaa, området i Mixteca Alta-regionen i Mexico der utgravingene fant sted. Grafikk: Max Planck Institute
Kartet viser Teposcolula-Yucundaa, området i Mixteca Alta-regionen i Mexico der utgravingene fant sted. Grafikk: Max Planck Institute Vis mer

Var det europeernes skyld?

Ved å analysere DNA fra 24 skjeletter som ble funnet i den eneste bekreftede «cocoliztli»-kirkegården fra 1545-utbruddet, fant de spor av salmonellabakterien paratyfus C - som er kjent for å forårsake enterisk (tyfoid)-feber.

Det er det tidligste funnet av denne typen bakterie i Mexico, men bakterien tilhører samme stamme som ble funnet i et 800 år gammelt lik i Trondheim, ifølge forskning.no.

- Hypotesen er derfor at europeerne tok med seg sykdommen, som så påvirket Mexicos innbyggere i voldsom grad. Vi kan ikke utelukke at patogenet ikke allerede fantes i Mexico, og at det kan ha blitt «vekket» som følge av endringene europeerne brakte med seg. Men vi har gode indikasjoner på at dette patogenet fantes i Norge og Europa flere hundre år før utbruddet i Mexico, sier Vågenes til Dagbladet.

«Cocoliztli»-utbruddene er listet opp blant de dødeligste utbruddene i menneskehetens historie, like bak svartedauden som tok livet av minst halvparten av Norges befolkning, og opp mot 60 prosent av befolkningen i Europa.

Utbruddet i 1545, kom bare to tiår etter at et utbrudd av kopper tok livet av fem til åtte millioner mennesker i «Den nye verden». Et nytt utbrudd som varte fra 1576 til 1578 er anslått å ha tatt livet av halvparten av den resterende urbefolkningen, ifølge The Guardian.

- Det finnes til dags dato bare én kjent kirkegård der vi vet at ofre fra 1545-utbruddet ligger begravet. Like ved er en kirkegård med individer som døde før europeere kom til regionen. Vi var heldige, og fikk undersøke levninger fra begge gravplassene, fortsetter hun.

Kirkegårdene ligger i et område som var bebodd av mixtec-befolkningen, og funn på stedet tyder på at det ble forlatt umiddelbart etter 1545-utbruddet.

MASSEGRAV: Slik så en av gravene ut før arkeologene begynte jobben med å hente ut tre av individene som ble brukt i analysene. Foto: Christina Warinner / Teposcolula-Yucundaa-prosjektet
MASSEGRAV: Slik så en av gravene ut før arkeologene begynte jobben med å hente ut tre av individene som ble brukt i analysene. Foto: Christina Warinner / Teposcolula-Yucundaa-prosjektet Vis mer

- Det var fantastisk for oss å kunne identifisere denne bakterien i 10 av de 25 individene vi undersøkte. Vi fant det ikke i noen av individene fra den andre «pre-Europa»-kirkegården, sier Vågenes.

Puslespill

Den norske forskeren sier at studien er den første som presenterer et konkret bevis for hvilken bakterie som kan ha forårsaket epidemien.

UTGRAVING: Her er arkeologene i gang med utgravingene i Teposcolula-Yucundaa. Foto: Christina Warinner / Teposcolula-Yucundaa-prosjektet
UTGRAVING: Her er arkeologene i gang med utgravingene i Teposcolula-Yucundaa. Foto: Christina Warinner / Teposcolula-Yucundaa-prosjektet Vis mer

- Vi har kun studert ett sted og en folkegruppe. Derfor kan vi bare si at det var det som rammet akkurat denne folkegruppen, på denne tiden. Vi trenger fortsatt mer forskning for å kunne si om dette også rammet resten av Mexico, sier hun og legger til:

- Vi har nå bidratt med én bit til det store puslespillet, og presentert en mulig årsak til epidemien, sier hun.

En banebrytende ny metode, som lot forskerne søke etter alle kjente bakterielle patogener og DNA-virus, betyr også at forskere har et nytt verktøy i jakten på historiske funn.

- Vi kan nå undersøke gammelt DNA, uten at vi vet hva vi skal se etter. Det åpner døra for at vi kan studere flere bakterielle patogener og sykdommer fra fortida, sier Vågene.