Tok oppgjør med grådighetskulturen

Som en bruds stolte far følger sokneprest Einar Gelius kjøpmann Stein Erik Hagen opp midtgangen i Vålerenga kirke. Menigheten nikker vennlig. Den sist ankomne sklir ned på kirkebenken etter å ha ålet seg forbi tre TV-kameraer. - Hva er det som foregår her,'a? hvisker han til sidemannen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han peker på prosesjonen som nærmer seg alteret og sier:

- Trur det er han derre Rimi-Hagen som har kommi over elva for å forklare åssen rikfolk kan bruke mindre kroner.

Stein Erik Hagen og kona Nina smilte vennlig til alle på kirkebakken da de ankom Vålerenga med privatsjåfør i god tid før gårsdagens gudstjeneste.

- Nei, jeg har ikke gruet meg, svarer Hagen før han går opp kirketrappa.

- Men det har jeg, melder kona Nina.

Overraskende mange har trosset Holmenkollrenn og valgt kirken i finværet. Sokneprest Gelius forteller menigheten at han har utfordret Rimi-Hagen til å snakke om grådighetskultur og toleranse.

Så rensker kjøpmannen stemmen og taler til folket. Han tar et oppgjør med tema etter tema.

Om homofili:

- Våre homofile brødre og søstre nektes fortsatt å leve sammen med den de elsker. Det er hjerterått av Kirken, som dermed rammer medmennesker som ofte har hatt en meget ulykkelig og forvirret oppvekst og ungdom. Det plager meg å måtte si til mine barn at den kirken jeg gjerne ser at de tilhører, opptrer på en så umenneskelig måte.

Det mot og den styrke biskop Rosmarie Köhn viste, imponerte meg. Og de holdninger og uttalelser som kom fra deler av Den norske Kirken i kjølvannet av hennes standpunkt, skremte meg.

Om å være helt:

- Da jeg var gutt, var brannmennene på Grefsen brannstasjon mine store forbilder. I dag vil guttene på Grefsen bli børsmeklere eller datamillionærer. I dag er heltene de som tjener masse penger. Men de virkelige heltene er omsorgsarbeiderne - lærere, sykepleiere, politi og hjemmehjelpere. De fortjener høyere status og bedre arbeidsvilkår.

Om fattigfolk:

- Jeg registrerer med stor bekymring at en stadig større andel av oss blir hengende etter i velstandsutviklingen. Vet dere at mer enn sju prosent av Oslos befolkning lever under fattigdomsgrensen? Dette er ikke bare en alvorlig problemstilling som angår oss alle - det er uakseptabelt!

Om børskjappisene:

- For å sikre velferdsstaten trenger vi gründerne og inves-torene - som med sin arbeidsinnsats og risikovillige kapital kan bidra til å utvikle nye bedrifter.

Men jeg er kritisk til det kjappe, smarte pyramidespillet på Børsen, som i seg selv verken skaper arbeidsplasser eller varig verdi for fellesskapet.

Om å bli trøstet:

- Kirken har en viktig rolle å spille som alternativ til denne grådighetskulturen. Selv føler jeg meg hjemme i Den norske Kirken. Den gir meg ro, tilhørighet, stabilitet og trygghet. Kirken er for meg et sted å søke trøst, støtte og styrke.

Om å bli disket:

- Mange er sikkert forundret over at jeg av alle står her og snakker om disse temaene. At jeg klokelig burde holde munn. Men også jeg må jo ha lov til å være opptatt av samfunnsutvikling og sosial rettferdighet. Det kan jo ikke være slik at det å ha god råd skal diskvalifisere fra å delta i samfunnsdebatten.

Epilog:

Og mottakelsen ble positiv. Både fra den ordinære menigheten og fra dem som hadde kommet i ens ærend for å høre Rimi-Hagen. - Frittalende og modig, mente Vålerenga-veteran Folan Gundersen. - En talsmann for menneskeverdet, mente Thor Gulbrandsen.

En kritisk røst leverte fra seg denne før han forlot kirken:

- I dag fikk begrepet brød og sirkus en ny dimensjon.