VIL JOBBE: —Jeg føler at au pair-ordningen er et redskap for at noen skal kunne få billig ansatte, og behandle personer som slaver. Men jeg synes det fortsatt bør være mulig for unge filippinere å komme til Norge for å jobbe. Det er en god mulighet for mange til å tjene penger og lære, sier Maria.
Foto: John Terje Pedersen.
VIL JOBBE: —Jeg føler at au pair-ordningen er et redskap for at noen skal kunne få billig ansatte, og behandle personer som slaver. Men jeg synes det fortsatt bør være mulig for unge filippinere å komme til Norge for å jobbe. Det er en god mulighet for mange til å tjene penger og lære, sier Maria. Foto: John Terje Pedersen.Vis mer

Tok passet og truet med å sende henne hjem

Filippinske Maria grovt utnyttet på au pair-kontrakt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

 (Dagbladet.no): En ny FAFO-rapport viser at au pair-ordningen ikke fungerer slik den skal, og foreslår blant annet at den blir regnet som et arbeid. Det skal sikre en au pair mer beskyttelse og flere rettigheter.

23 årige Maria kom til Norge med et ønske om å tjene penger som au pair, slik at hun kunne hjelpe familien økonomisk, men også ha råd til sin siste eksamen som vil godkjenne henne som sykepleier i hjemlandet.

Men virkeligheten i Norge ble ikke som ventet:

— Jeg ble behandlet som en slave. Jeg følte meg nedverdiget, sier 23 år gamle «Maria» fra Filippinene.

Brøt UDIs kontrakt

Dagens ordning tilsier at au pairen og vertsfamilien skal undertegne UDIs standardkontrakt for au pairere. Denne kontrakten er ment for å verne au pairer mot misbruk.

I kontrakten heter det at det ikke skal lages tilleggskontrakter. Da «Maria» møtte vertsfamilien, hadde de alt klart en detaljert arbeidskontrakt med 68 punkter hun måtte følge.

I et av punktene heter det at hun blant annet ikke skal bråke når hun gjør sine daglige plikter, ved blant annet ikke gå med tunge skritt.

— Jeg var så nervøs og redd at jeg bare signerte kontrakten. Er det slik livet mitt skal være her? Men jeg tenkte at jeg bare måtte være enig med deres regler, forklarer hun.

På seks uker skulle ikke Maria ha jobbet mer enn 180 timer. Hun jobbet 380 timer. Arbeidsdagene kunne gå fra sju om morgenen til over midnatt.

— Du er her for å jobbe, sa de. Jeg følte meg aldri som en del av familien, jeg var der bare for å vaske huset.

I UDIs kontrakt heter det at au pairen skal få eget soverom - Maria fikk en madrass på gulvet på soverommet til barna.

Krevde passet

Etter fire uker ba kvinnen i familien om å få passet hennes. Da Maria nektet, ble hun truet.

— Hvis du misbruker oss for å finne deg en mann for å bli i Norge, setter jeg deg på første fly tilbake til Filippinene, ropte hun til meg. Så sa hun at jeg ikke fikk lønn uten passet mitt, sier hun.

—Jeg ble så deprimert, og jeg gråt hver kveld. Jeg prøvde å være tålmodig og tenke at det ville bli bedre, men det ble det ikke. Det ble bare verre.

Ifølge den offisielle kontrakten skal en au pair passe barn og gjøre lett husarbeid. Maria ble satt til å vaske viduer og huset og rense tepper. Etter seks uker orket hun ikke mer. Hun hadde fått nakke- og ryggproblemer.

—Jeg visste ikke hva som ville skje hvis jeg klagde. Jeg var livredd for at de skulle sende meg tilbake til Filippinene.

Ribbes for rettigheter

Au pair-ordningen bør tilpasses dagens situasjon, fastslår FAFO-rapporten. Det er ikke lenger fokus på kulturell utveksling, men på arbeid.

— Au pairens motiv for å komme hit er mange og varierte, men vi ser at vertsfamiliens hovedårsak til å ha en au pair er fordi de trenger hjelp i tidsklemma, sier FAFO-forsker Cecilie Øien som har utarbeidet rapporten.

Marias advokat, Linn Marie Schilling hos Osloadvokatene mener ordningen må gjennomgås:

— Au pairens opphold avhenger av vertsfamilien. På denne måten er au pairene i en sårbar posisjon som lett kan misbrukes. Hadde det blitt definert som et arbeidsforhold, ville det gitt au pairen et arbeidsrettslig vern, og de ville hatt de nødvendige rettighetene.

Ble kasteball

Maria fikk hjelp av et familiemedlem, og kontakt med en advokat som hjalp henne med å skrive en avskjed. Etter det ble hun en kasteball i systemet:

Etter å ha forsøkt å anmelde vertsfamilien to ganger hos politiet ble hun kastet fram og tilbake mellom UDI, den filippinske ambassaden og politiet. Ingen ville ta imot klagen. Det var heller ingen steder å anmelde vertsfamilien.

— Jeg var som et leketøy. De bare kastet fram og tilbake.

Maria er fortsatt i Norge og bor hos slektninger, og venter på å jobbe som au pair hos en annen familie.

- Det er mange au pairer som ikke tør å stå opp for seg selv eller vet hva de skal gjøre når de blir dårlig behandlet, og derfor kan mange vertsfamilier gjøre som de vil. Jeg var heldig som turte å bryte ut, og som hadde familie her som kunne hjelpe meg. Hvis ikke hadde jeg sikkert vært hos den familien enda, sier Maria.

- Kritisk til ordningen
Maria ønsker ikke at utvekslingen mellom Norge og Filippinene skal stanse, men er kritisk til dagens au pair-ordning:

-Jeg føler at au pair-ordningen er et redskap for at noen skal kunne få billig ansatte, og behandle personer som slaver. Jeg synes det fortsatt bør være mulig for unge filippinere å komme til Norge for å jobbe. Det er en god mulighet for mange til å tjene penger og lære, sier Maria.

Det lyktes ikke Dagbladet å komme i kontakt med vertsfamiliens advokat.

— For dårlig

Statssekretær Liebe Rieber-Mohn (Ap) mener det er uaktuelt å opprettholde en au pair-ordning som driver med sosial dumping.

Men hun vil ikke si hva som skal skje for å bedre situasjonen.

—Det er uaktuelt for oss å opprettholde en ordning som driver med sosial dumping, sier statssekretæren i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier Riber-Mohn. Hun sa tidligere i vår at hun ikke ville uttale seg om au pair-ordningen før rapporten fra FAFO kom. Nå er hun ordknapp.

—Det er en uaktuell strategi å åpne for ufaglært arbeidskraft. Vi kan ikke åpne opp for at bare ufaglærte hushjelper, og ingen andre ufaglærte, skal få komme hit.