Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tok selvkritikk

Anniken Hauglie (H) innrømmer at Riksadvokaten burde blitt varslet tidligere, og tar selvkritikk på deler av håndteringen i Nav-saken. - Mistillit er ikke mindre aktuelt, sier SV.

PRESSET: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) korrigerte ikke inntrykket i Arbeiderpartiet om at hennes forklaring la ansvaret for skandalen på Nav. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PRESSET: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) korrigerte ikke inntrykket i Arbeiderpartiet om at hennes forklaring la ansvaret for skandalen på Nav. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Dette er det verste som kan skje i en rettsstat.

- Når en feil har pågått i så mange år, er det åpenbart at departementet ikke kan være fornøyd.

- Riksadvokaten burde blitt informert på et tidligere tidspunkt.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) tok selvkritikk på vegne av eget departement i stortingshøringen fredag.

I forkant var det knyttet spenning til hva hun ville si om egen håndtering, i tiden etter at departementet ble varslet om at lovverket kunne være tolket feil.

- Jeg er enig med Riksadvokaten nå i ettertid, om at han burde blitt informert tidligere. Når det rette tidspunktet er, skal jeg ikke konkludere på nå, men det som i alle fall er åpenbart er at det hadde vært riktig å informere Riksadvokaten på det tidspunktet da politidistriktene ble informert, sa Hauglie fredag.

Det var 17.september i fjor. Riksadvokaten ble ikke varslet før 16.oktober samme år, noe han har vært kritisk til.

17.september ble Eirik Skjoldheim, som Dagbladet tidligere har snakket med, dømt til fengsel.

Det er 19 dager etter at alarmen angivelig gikk i Arbeids- og sosialdepartementet.

En annen person ble sendt i fengsel 17. oktober, dagen etter at Riksadvokaten ble varslet, men denne saken ble ikke Riksadvokaten informert om fra Nav. Vedkommende satt i fengsel fram til 31.oktober, da han ble sluppet ut igjen.

- Hadde vi kontaktet Riksadvokaten samtidig som politidistriktene, hadde det vært et åpenbart forbedringspunkt, sier Hauglie i høringen på Stortinget.

Startet med å ta selvkritikk

Hun tar kritikk for feilen som er gjort i hennes statsrådperiode.

- Når en feil har pågått i så mange år, er det åpenbart at departementet ikke kan være fornøyde. I ettertid, med det vi nå vet, ser jeg at flere spørsmål burde vært stilt på et tidligere tidspunkt, sa statsråden.

- Direktoratet har ansvaret for å løfte spørsmål når det er behov for avklaringer, blant annet på grunnlag av kjennelser. Når vi nå vet at direktoratet i den tidlige fasen etterlyste avklaringer er det grunn til å spørre om etaten er fulgt opp på et tilstrekkelig detaljert nivå, sa hun.

Hun var imidlertid også tydelig på at man må spørre seg hvorfor Nav ikke fanget opp feilen, og sto fast på at departementet ikke fikk høre om at det kunne være snakk om straffesaker før i månedsskiftet august/september.

Nav nedtonet betydning

Hun forklarte også at Nav, overfor departementet, nedtonet betydningen av feilen etter at de først varslet departementet om at lovverket kunne være feiltolket før jul i 2018.

Eva Kristin Hansen, saksordfører, mener det er gjennomgående at Hauglie skylder på Nav for håndteringen i saken. Det avviser Hauglie.

- Jeg legger ikke skylda på Nav og tror vi akkurat nå skal være varsomme med å drive skyldfordeling, sier hun til pressen etter høringen.

Bestemmer mistillit til uka

SVs Freddy Andre Øvstegård mener Hauglie svekket sin sak i høringen fredag.

- Min vurdering er at det eneste nye vi fikk høre nå, er en innrømmelse av at de hadde opplysninger nok til å gå til riksadvokaten ganske mye tidligere enn de gjorde, sier SVs stortingsrpresentant Freddy Andre Øvstegård.

Øvstegård synes ikke Hauglie svarte godt nok på hvorfor det ikke ble gjort enda tidligere enn i fjor høst.

- Hun styrket ikke sin sak etter denne høringen, og spørsmålet om mistillit er altså ikke noe mindre aktuelt. Vi vil ta stilling til spørsmålet på starten av neste uke, sier Øvstegård, som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap) sier hennes parti skal gjøre en større evaluering av informasjonen som er kommet fram i den to dager lange høringen.

Det skjer allerede på starten av neste uke. Da kan spørsmålet om mistillit også bli tema.

- Tilliten til henne er i alle fall ikke styrket, sier Hansen.

Viser mistillitgrunn

Rødt-leder Bjørnar Moxnes håper de andre opposisjonspartiene nå innser at Hauglie bør gå.

- Høringen bekrefter Rødts begrunnelse for mistillit. Hauglie gjorde ikke det man kan og bør forvente av en statsråd som får norgeshistoriens største rettsskandale i fanget, sier Rødt-lederen.

- Hun innrømmet at hun burde informert Riksadvokaten tidligere. Etter mitt syn er Hauglie medansvarlig for justismord, fordi hun ikke sikret at folk umiddelbart slapp ut fra fengsel, eller at det ikke kom flere domfelte, sier Moxnes.

Presset Nav-sjef

I tillegg til Hauglie, forklarte også statsminister Erna Solberg (H) seg om Nav-saken fredag. Før henne grillet politikerne både tidligere Nav-sjef Joakim Lystad og nåværende Nav-direktør Sigrun Vågeng.

Også sistnevnte innrømmet at både Riksadvokaten og departementet burde ha blitt varslet tidligere.

Hun tok på vegne av Nav selvkritikk på særlig to punkter:

- Da trygderetten begynte å bli konsistent i sine avgjørelser burde det ha blitt fanget opp i vår risikostyring. Saken burde havnet på mitt bord. Det hadde sikret større framdrift og oppmerksomhet, fortalte Vågeng.

- Og, for det andre, da Nav Klageinstans våren 2019 ble varslet om at det kunne bli nødvendig å rette opp i saker tilbake i tid. Da burde dette ha blitt tatt tak i av direktoratet, fortsatte hun.

Ifølge Vågeng fikk ikke hun høre før 28.august i 2019 at det kunne være en rettsanvendelsesfeil.

Hun svarte ikke tydelig på om når hun først fikk høre om saken, men opplyste at hun i mars i 2019 fikk høre om problemstillingen knyttet til korte opphold.

FÅR KRITIKK: Nav, ved direktør Sigrun Vågeng, måtte tåle en kritisk pekefinger fra Anniken Hauglie. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FÅR KRITIKK: Nav, ved direktør Sigrun Vågeng, måtte tåle en kritisk pekefinger fra Anniken Hauglie. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Krass kritikk

Nav brukte et halvår på å forstå at også personer som hadde oppholdt seg i lengre tid i EØS-land, var omfattet av skandalen.

Vågeng forklarte sendrektigheten med at Nav «trodde de handlet i god tro».

- Denne saken viser at man, som leder for Nav, hele tiden må være obs på når noe oppstår. Jeg tror vi må si at vi var i god tro, og det er noe av forklaringen på at alarmklokkene gikk for seint i dette tilfellet, sier Vågeng.

- «God tro» var åpenbart ikke godt nok. Synes du at du fortjener å fortsette i jobben din?

- Jeg forholder meg til at så lenge jeg har tillit fra statsråden, så fortsetter jeg å rydde, sier Vågeng til Dagbladet.

Torsdag rettet tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch flengende kritikk mot både Nav og departementet for at han ikke var blitt varslet om saken allerede sommeren 2017.

Busch pekte på at 33 av de 75 feilaktige dommene i saken kanskje kunne vært unngått hvis riksadvokaten allerede i 2017 hadde blitt varslet.

50 personer jobber nå i Nav bare med å rydde opp i disse sakene, fortalte Sigrun Vågeng fredag.

Saken bunner i at Nav i en årrekke praktiserte EØS-regelverket på trygdeområdet feil. Spørsmålet om «hvem visste hva når» er det Stortinget nå forsøker å bringe til torgs. Konsekvensen av skandalen ble at en rekke uskyldige personer ble dømt for trygdesvindel og fikk store tilbakebetalingskrav rettet mot seg.

Både regjeringen, statsminister Erna Solberg og Nav har beklaget skandalen.

174 saker omgjort

Anslagsvis 2400 personer er berørt, og allerede er det gjort 272 nye vedtak hvor det tidligere er gjort et urettmessig vedtak om tilbakebetaling, ifølge Vågeng.

174 saker er helt omgjort, mens 66 vedtak er delvis omgjort. I 32 saker er imidlertid vedtakene opprettholdt, fortalte Nav-sjefen.

Nav har hittil utbetalt 7,6 millioner kroner til 184 personer.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media