Tok utrolige bilder av indianere for 100 år siden

Før de ble påvirket av vestlige samfunn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I starten av 1900-tallet var verden på vei mot å bli moderne. Det var blitt filmet med kamera, biler var produsert og lyspæra oppfunnet. Men før den store immigrasjonsbølgen til Amerika, fantes det fortsatt «ville vesten».

Det var rundt denne tiden at Edward S. Curtis, en fotograf som bodde i Seattle, bestemte seg for å sette i gang et prosjekt av dimensjoner.

Lagt merke til Dette er de utrolige portrettene av amerikanske urfolk. De ble tatt før indianerstammene ble påvirket av vestlige settlere. De har nylig blitt frigitt av den amerikanske kongressens bibliotek.

Ca. 1919:En indianer fra Yakina stammen. Foto: Library of Congress/Edward S. Curtis
Ca. 1906: Unge Zosh Clishn er Apacheindianer. Foto: Library of Congress/Edward S. Curtis
Kaninpels: Mannen fra Mojave-stammen har på seg kaninpels. Foto: Library of Congress/Edward S. Curtis
Ca. 1908: Høvdingens navn er Apsaroke (kråke). Foto: Library of Congress/Edward S. Curtis
Tradisjonelt hår: Bear Bull er fra Blackfoot-stammen. Han viser fram en eldgammel måte å bære håret på. Foto: Library of Congress/Edward S. Curtis

Fotografen Edward S. Curtis hadde i starten mye suksess med fotostudioet sitt, og populære utstillinger. Men i 1905 var Curtis tom for penger, og kunne ikke fortsette med sitt pågående prosjekt om indianere.

Heldigvis for fotografen hadde han blitt lagt merke til på et nasjonalt nivå. President Theodore Roosevelt ansatte ham til å blant annet ta sin datters bryllupsbilder. Og dette var ikke den eneste mektige mannen som støttet arbeidet hans.

Ca. 1904: Seks Navajo-indianere på hest. Foto: Library of Congress/Edward S. Curtis
Ca. 1904: Seks Navajo-indianere på hest. Foto: Library of Congress/Edward S. Curtis Vis mer

Han fikk støtten han trengte av forettningsmannen og bankmannen J.P. Morgan. John Pierpont Morgan betalte ut fra sin enorme formue. Det han ville ha i retur var flere utgaver av bøkene som skulle produseres til privat bruk.

Rost og kritisert Og slik begynte Curtis på en reise som skulle ta 20 år. Resultatet: 40 000 bilder, og store menger notater og skisser.

Sluttresultatet ble et sett bøker med nesten 2000 fotografier. Siste bind av «The North American Indian» var ferdig i 1930.

Bryllupsgjester:Kwakiutl-folket bruker kano i 1914. Foto: Library of Congress/Edward S. Curtis
Bryllupsgjester:Kwakiutl-folket bruker kano i 1914. Foto: Library of Congress/Edward S. Curtis Vis mer

Curtis har fått mye ros for sine evner som fotograf, ifølge The Atlantic. Men har også måtte tåle kritikk fra dem som mente at bildene han tok spiller på stereotypiske indianere.

Ca. 1905: Denne indianerens navn er Big Head. Foto: Library of Congress/Edward S. Curtis
Ca. 1905: Denne indianerens navn er Big Head. Foto: Library of Congress/Edward S. Curtis Vis mer
Ca. 1929: Jajuk er en Serawik fra Alaska. Foto: Library of Congress/Edward S. Curtis
Ca. 1929: Jajuk er en Serawik fra Alaska. Foto: Library of Congress/Edward S. Curtis Vis mer