TRUER RETTSSIKKERHETEN: - Tolker som ikke er språklig gode nok og som for eksempel ikke vet forskjell på begreper som tiltalt og siktet. Det truer rettssikkerheten, sier IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn. Foto: Monica Strømdahl
TRUER RETTSSIKKERHETEN: - Tolker som ikke er språklig gode nok og som for eksempel ikke vet forskjell på begreper som tiltalt og siktet. Det truer rettssikkerheten, sier IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn. Foto: Monica StrømdahlVis mer

IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn:

- Tolker truer rettssikkerheten

De tolker for politiet og i retten. Da tolkene ble språktestet, strøyk over 60 prosent av tolkene. De var uegnet til å tolke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Språktester Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har gjennomført på tolker med erfaring fra politiet og rettsvesenet viser at 60 prosent av tolkene hadde såpass store hull i ordforrådet at de var uegnet som tolker, sier direktør Libe Rieber-Mohn i IMDi.

Hun bekrefter at det er står så ille til med tolkene som brukes i rettsvesenet, at mange av tolkene selv vil trenge språkhjelp i kommunikasjon med offentlige myndigheter.

- Fare for rettssikkerheten

- Dagbladet har fortjenestefullt avslørt at det i norsk rett tidvis brukes tolker med kriminelt rulleblad. Det kan være ille nok. Like betenkelig er bruk av tolker som ikke er språklig gode nok og som for eksempel ikke vet forskjell på begreper som tiltalt og siktet. Det truer rettssikkerheten, sier Rieber-Mohn.

IMDi-direktøren peker på at i retten er språket det viktigste verktøyet for en rettferdig rettergang.

- En feiltolkning kan få alvorlige konsekvenser. Derfor må tolkenes kvalifikasjoner være gode nok. Når det nå brukes tolk i omtrent hver tredje rettssak i Oslo tingrett, sier det noe om hvor store utfordringene er.

- Ukvalifiserte

Rieber-Mohn viser til at der er liten eller ingen bevissthet om tolken er kvalifisert for oppdraget eller ikke.

- Tolkeutvalget anslo i 2014 at 70 prosent av tolkene som benyttes i offentlig sektor ikke er tilstrekkelige kvalifiserte. Konsekvensene er gale domsavsigelser, saksbehandlingsfeil, lavere effektivitet, lengre ventetid og økt ressursbruk. Hvorfor tar ikke domstolene større ansvar for dette? Tolkebehovet vil ikke forsvinne, fastslår Rieber-Mohn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

IMDi har tatt skritt for å sikre kvalifiserte tolker. Nasjonalt tolkeregister ble opprettet i 2005. Hvor offentlige tolkebrukere får oversikt over tolker med dokumenterte kvalifikasjoner.

- Det har gitt bedre kvalitet på tolkingen i flere deler av offentlig sektor. Men det er langt igjen.

Utdannelse

Rieber-Mohn mener IMDi's nasjonale tolkeregisteret alene ikke løser alle problemene på tolkefeltet.

- Storforbrukere av tolketjenester – som domstoler, politi, barnevern eller sykehus – bør organisere seg slik at de får de tolketjenestene som er nødvendige for å kunne utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Samtidig må utdannelsen av tolker styrkes.

- Er det mulig å få til, når kvaliteten på dagens tolker er skremmende dårlig?

- Ved Oslo Universitetssykehus var ni av ti tolker i 2011 ukvalifiserte. Sykehuset opprettet sin egen tolkesentral, og i dag er godt kvalifiserte frilanstolker tilknyttet sykehuset. Personlig egnethet blir nøye vurdert ved rekruttering og tolkene får faglig oppfølging både før og etter oppdrag.

- Justissektoren bør følge etter. Domstolene må være sikre på at tolker oppfyller kvalifikasjonskravene. Det bør også vurderes om tolken er personlig egnet og om eventuelle forhold på rullebladet gjør vedkommende uegnet til å tolke i retten, sier Rieber-Mohn.

300 millioner

I dag bruker justissektoren over 300 millioner kroner på tolketjenester. Rieber-Mohn mener det er urealistisk å tro at utgiftene vil gå ned.

- Mye kan gjøres for å sikre at vi får mer kvalitet for pengene. For den enkeltes rettssikkerhet og tilliten til rettsstaten er det helt nødvendig, sier Libe Rieber-Mohn.