Tomas (20) skulle på middag til bestemor. Han dukket aldri opp.

For andre år på rad har FN kåret Norge til verdens beste land å bo i. Likevel er Norge i verdenstoppen i antall selvmord blant barn og unge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SURNADAL (Dagbladet): Uten at noen ante det, hadde Tomas Schei i lengre tid planlagt selvmordet. Det skjønte familien da de fant avskjedsbrevet på PC-en hans.

Avskjedsbrevet var påbegynt allerede i mars. Tomas skjøt seg på soverommet hjemme hos moren 9. april 1999. Han ble en av 129 unge menn under 30 år som avsluttet livet sitt dette året. Tilbake sitter familien igjen minnene, sorgen og savnet.

- Han var deprimert den siste tida han levde. Den glade, aktive, utadvendte gutten vår var stille og innesluttet. Før var han nøye med utseendet sitt, men etter hvert så han heller sjuskete ut, sier mammaen til Tomas, Marit Wærdahl.

Forandringen kom etter at Tomas ble student i Trondheim, på nyåret 1999.

- Den siste helga han kom hjem, hadde vi bestemt oss for å snakke med ham, få hull på byllen. Men da han kom, var han den gamle, glade Tomas. Vi tok aldri den praten. Neste dag skjøt han seg. Grunnen til at han var så oppstemt, var at han endelig hadde bestemt seg. Det skjønte vi for seint, sier Marit.

Bacalao-middagen Tomas hadde ønsket seg, fikk hun ikke servert sønnen. Yndlingsretten hans ble likevel laget av familien i fellesskap, da de samlet seg i sjokk og sorg over dødsfallet.

- Det var godt å kunne samles rundt maten han selv hadde valgt ut, sier Marit.

Hun og faren Tor Rune Schei hadde vært skilt i noen år da Tomas tok livet sitt. De var begge etablert med nye familier. I åra etter skilsmissen hadde de knapt vekslet et ord, før sønnens død førte til at de måtte prate. Datteren deres, Linn Wærdahl Schei, sto alene igjen etter å ha mistet sin eneste bror.

- Etter Tomas' død har familiene holdt sammen. Det er synd at han ikke fikk oppleve det. Skilsmissen var noe han ikke ville snakke om. Han utleverte ikke seg selv, men var god til å lytte. En som familie og venner kunne ha som sin fortrolige, sier Linn.

Tok farvel

- «Jeg har det bare bra,» svarte Tomas. Kompisene hans har fortalt oss i ettertid at de var bekymret for ham. Vi ville ikke mase, trenge oss på, selv om vi skjønte at han slet med vonde tanker. Han likte ikke å være avhengig av noen. Ville greie seg selv, sier Linn. Foreldrene nikker.

Noen uker før selvmordet bestilte moren time for Tomas hos legen.

- Han sa han følte seg dårlig og slet med stive skuldrer, men heller ikke til legen sa han hva det egentlig dreide seg om, sier Marit.

- I ettertid ser vi at han kom hjem den helga for å si farvel. Han besøkte oss alle. Han gjorde middagsavtale med bestemor, besøkte pappa og dro til mamma, snakket med meg. Han ringte fabrikken der han jobbet i helgene og sa dessverre, denne helga kom han ikke. Men gjerne neste helg, forteller Linn.

Avskjedsbrevet

Det var bestemoren som ringte: Tomas var ikke kommet som avtalt til middag.

- Innerst inne visste vi hva som var skjedd, men vi prøvde i det lengste å finne unnskyldninger. Han var sikkert sammen med kompisene sine, sier Linn. Det er hun som for det meste fører ordet.

Tomas ble funnet død. Han skjøt seg selv med geværet til morens samboer. Legen og politiet kom. Et avskjedsbrev ble funnet.

- Der skrev han om hvor vanskelig han hadde det, men at han hadde funnet løsningen. Han listet opp familie og venner og hvor stor pris han satte på alle. Spesielt nevnte han søsteren sin og hvor glad han var i henne, forteller faren, Tor Rune.

Familien er enige om at depresjonen tok livet fra Tomas. Han ville aldri ha begått selvmord om han hadde vært frisk. De står fram med sin historie, fordi de selv erfarte at et TV-program hjalp dem enormt.

- Det var andre kvelden etter Tomas' død at vi ble sittende og se på fjernsynet. Terje Torkelsen og kona Marit sto fram og fortalte om smerten da deres 23-årige sønn tok livet av seg. De maktet heller ikke å hjelpe den deprimerte sønnen sin. Deres historie og farens bok, «Sangen etter dine sko», hjalp oss videre.

Minnefond

- De aller fleste av oss har det vanskelig en eller annen gang i løpet av livet. Når det skjer, er det viktig å kunne sette ord på følelsene, makte å snakke om problemene. Jeg tror spesielt at gutter har vansker for å sette ord på tunge tanker. Gi dem et språk, sier Linn.

Hun og foreldrene har opprettet et minnefond for å støtte de unge i bygda. Allerede i dødsannonsen sto det at familien heller ønsket penger til fondet enn blomster. 60000 kroner fikk de inn.

- I år har to ungdomsklubber fått støtte. Det hjelper å gjøre noe meningsfylt ut av det meningsløse. Sorgen og selvbebreidelsen tar likevel aldri helt slutt, sier Linn Wærdahl Schei.

SAMMEN I SORGEN: Da Tomas tok livet av seg, mistet Linn Wærdahl Schei sin eneste bror, og Marit Wærdahl og Tor Rune Schei et høyt elsket barn.