Tomme ord

Hvor blir det av regjeringens kunnskapsløft for fornybar energisatsing?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen satser stort på fornybar energi som bioenergi, vindkraft og småkraft. Målsettingene er offensive og ambisiøse. Og at ambisjonene er store ble behørig bekreftet da Regjeringens Bioenergistrategi ble lagt fram av Åslaug Haga og Terje Riis-Johansen den 1. april.

Ifølge denne strategien skal bruken av bioenergi i Norge fordobles og økes med 14 Twh innen år 2020. Satsningen fra statlig hold skal følges opp med økte ressurser i form av bevilgninger til støtteordninger og subsidier til forskning og utvikling. I tillegg skal det informeres og formidles.

Penger skal brukes, og både ENOVA og Norges forskningsråd har fått kraftige økninger. Til sammen i milliardklassen. Men, på ett helt vesentlig punkt svikter denne storstilte satsingen totalt.

Og det er nå regjeringens storsatsning innen fornybar energi kan bli oppfattet som en aprilspøk. Det er nemlig ikke lovet ekstra ressurser og økt kapasitet til høyere utdanning og kompetanseutvikling.

De harde fakta er at det i dag er et skrikende behov for personer med kompetanse på alle felter innen fornybar energi. Hos NVE hoper søknadene om konsesjon til vindkraftanlegg og små vannkraftanlegg seg opp.

120 søknader om vindkraftanlegg ligger i køen og med dagens saksbehandlerkapasitet vil det ta 40 år å komme gjennom bunken.

I tillegg ligger om lag 400 småkraftsøknader på bordet hos NVE. I løpet av 2007 kom 190 søknader inn mens 80 ble behandlet ferdig. Situasjonen er at antallet ubehandlete saker vokser. Utfordringen kan bare løses ved å øke saksbehandlerkapasiteten. Til det trengs arbeidskraft med kunnskap og kompetanse innen feltet.

Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB, kan bidra i å dekke dette kompetansebehovet. Vi har i flere år tilbudt en femårig master i teknologi: Miljøfysikk og fornybar energi (siv.ing.-studium) og søkningen har vært kraftig økende de siste årene. Og høsten 2008 opprettet UMB en bachelor i Fornybar Energi.

Det er i dag er et skrikende behov for personer med kompetanse på alle felter innen fornybar energi. Hos NVE hoper søknadene om konsesjon til vindkraftanlegg og små vannkraftanlegg seg opp.  120 søknader om vindkraftanlegg ligger i køen og med dagens saksbehandlerkapasitet vil det ta 40 år å komme gjennom bunken. Foto: Scanpix
Det er i dag er et skrikende behov for personer med kompetanse på alle felter innen fornybar energi. Hos NVE hoper søknadene om konsesjon til vindkraftanlegg og små vannkraftanlegg seg opp. 120 søknader om vindkraftanlegg ligger i køen og med dagens saksbehandlerkapasitet vil det ta 40 år å komme gjennom bunken. Foto: Scanpix Vis mer

Søkningen til bachelorprogrammet er formidabel. Vi har nesten fem førsteprioritetssøkere per studieplass. For å øke kapasiteten har UMB søkt Kunnskapsdepartementet, KD, om å få tilført 20 nye studieplasser. Det er gjort for å hindre at satsingen ikke går ut over andre viktige fagområder der det er voldsom rift om studentene etter endt studium.

Signalene fra KD er at vi neppe kan forvente å få økt vårt rammeantall av studieplasser til dette. Det er helt uforståelig. Regjeringens mål om å satse på fornybar energi kan ikke nås uten en kraftig økning i arbeidsinnsatsen på feltet. Da må rett og slett flere personer få muligheten til å utdanne seg og skaffe seg denne sårt tiltrengte kompetansen.

Vi oppfordrer myndighetene (regjeringen og Kunnskapsdepartementet) til å følge opp sin egen satsing og tilføre ressurser også i form av nye studieplasser til dette viktige steget over i en FORNYBAR fremtid