Tømreren i Kværner

Navn: Rolf Utgård Alder: 50 Yrke: Tømrer/tillitsvalgt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han har nettopp takket nei til et styrehonorar på 500000 kroner. For selv om penger er en heller unasjonal affære, synes Kværners konserntillitsvalgte gjennom 12 år det er «for gæli» at selskapets omdiskuterte raid av Trafalgar House i 1996 skal føre til en «internasjonalisering» av styrehonorarene. Helst ville Utgård ha sendt hele honoraret tilbake til klubbkassa.

Han var med på å gi Kjell Almskog den ubegripelige fallskjermen på 179 millioner i et styrevedtak. Og fiskersønnen fra Hvaler var ute i mediene og ga et forsøksvis fornuftig svar på hvorfor-spørsmålet. For gutta på gølvet i Kværner spiller det mindre rolle. - Vi stoler mer på Rolf enn på «Tønna», var omkvedet da Erik Tønseth ennå var en vellykket direktør i selskapet. Og selv om Almskog ble hilst velkommen som en ryddegutt i Kværner, stoler de ansatte fortsatt mer på Rolf enn på «Almen». Direktørene kommer og går, Utgård består.

Nå vil pragmatikeren, som tidligere tilhørte høyre fløy i AKP, at alle som mister jobben sikres en økonomisk fallskjerm. Og at staten betaler den. Utgård viser til praksisen i oljeselskapene. Der er det staten som, via skattesystemet, punger ut for store deler av etterlønna til folk som blir sagt opp. Alle bør ha denne retten, mener Utgård.

For oss journalister har tillitsmannen i Kværner-konsernet alltid vært en mann å hente fornuftige svar fra når det gjelder de fleste sider av arbeidslivet; streiker, lønnsforhandlinger, grådige næringslivsledere og kapitalflukt. For fagbevegelsen har han vært en mann «å stole på» i langt høyere grad enn mange andre eks-ml-ere. Grasrotaksjonen for å få ham valgt inn i Fellesforbundets sentrale ledelse mislyktes med to stemmers margin i fjor. Dels fantes det skepsis mot hans politiske fortid, men det var også på tide med en kvinne i ledelsen. Derfor vant Liv Christiansen avstemningen.

Utgård ble der han føler seg mest hjemme, i klubbrakka på Kværner. Han rager sine 1,95 over havet, er grunnfestet ikke-røyker og jogger minst to ganger i uka. Best har han det om vinteren, da han får gått sine ukentlige skiturer og passet på helsa. Og verst har han det om våren, da forskjellige typer tariffpolitiske saker gjør at han hører svarttrosten synge når han kommer seint hjem til sin Elisabet og deres to døtre. Da vet han at tida har gått fra ham igjen, og da er det på tide å lese kjærlighetsdikt over grytene på kjøkkenet.