Tomtefestere til sak mot eierne

124 tomtefestere går til sak mot 55 grunneiere for å få kjøpt tomtene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge P4 har 124 tomtefestere i Lillehammer gått til sak mot 55 grunneiere

Partene møttes i Sør-Gudbrandsdal tingrett mandag.

Tomtefesternes advokat Eivind Bjøralt sier at tomtefesterne etter hans mening har anledning til å løse ut tomtene ved å betale 20 ganger årlig festebeløp. Grunneierne vil at markedsprisen skal legges til grunn ved innløsning.

- Vi mener grunneierne ikke tar inn over seg at de allerede har inngått livstidskontrakter med tomtefesterne, og at de derfor ikke kan betrakte tomten som en ordinær salgbar tomt. Den er jo lovet bort for evig og alltid, og det gjør den langt mindre verdt, sier Bjøralt til P4.

Politisk sak

Samtidig med den juridiske prosessen er det en politisk prosess i gang i Stortinget for å forandre den nye tomtefesteloven som trådte i kraft 1. januar 2002.

Stortingsflertallet - regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Senterpartiet - legger til grunn at markedsverdien skal gjelde ved innløsning, mens Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ha en annen ordning.

- Vi har fått flertall for at regjeringen skal legge fram forslag i løpet av høsten om at alle tomtefestere skal ha rett til å kjøpe sin tomt. Uenigheten handler om til hvilken pris. Vi mener at en rimelig innløsningsregel vil være 25 ganger opprinnelig prisjustert festeavgift. Dette vil gi en rettsteknisk grei regel som vil bidra til å fase ut hele ordningen med tomtefeste. Derfor vil vi foreslå dette i Stortinget i høst, sier Aps justispolitiske talsmann Knut Storberget til NTB.

Uklar lov

- Rettssaken i Lillehammer er et godt eksempel på hvor gal loven er blitt. Det er en lov som skaper mange konflikter. Regjeringen har et stort ansvar for å legge til rette for et lovgrunnlag som ikke skaper konflikter, sier Storberget.

Han viser til at det allerede verserer flere rettssaker som han mener politikerne burde forskånet tomtefesterne for.

Ifølge Storberget har den nye loven ført til at flere grunneiere mener de kan øke festeavgiften selv om festeavtalen sier noe annet.

- Det er galt. Avtalen går foran loven. Det er god grunn for mange tomtefestere til å protestere mot avgiftsøkningene og la være å betale de nye avgiftene, sier Knut Storberget til NTB.

(NTB)