Toneskiftet

For sju år siden var Tony Blair britenes mest populære statsminister gjennom tidene. Slik er det ikke lenger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): Irak-krigen, Hutton-rapporten, spionasje mot FN, åpne grenser og arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, og på toppen av det hele, et vanskelig privatliv.

Lista med problemsaker begynner å bli lang for Tony Blair.

PROBLEMET «IRAK»:

Statsministeren, som kom til makta med en morderne kampanje der han freidig listet opp sine løfter til det britiske folk, kjemper nå for fornyet tillit.

Først og fremst må han få orden på britenes involvering i Irak-krigen.

Bildene av britiske soldater som angivelig torturerer en irakisk krigsfange har ikke gjort det lettere, uavhengig av om bildene er ekte eller ikke.

- Vi skal til bunns i denne saken, sier en talsmann for regjeringen, som samtidig understreker at forsvarsdepartementet har iverksatt en gransking.

Det har blitt mange slike høringer etter at Storbritannia sluttet seg til amerikanernes angrep på Irak. Og kjernespørsmålet om masseødeleggelsesvåpen dukker til stadighet opp på nytt.

93 PROSENTS STØTTE:

Tony Blair var egentlig en populær mann. En meningsmåling fra høsten 1997 viste at nesten 93 prosent av folket støttet han.

Mange husker fortsatt hvordan han som en av få klarte å sette ord på den sorgen hele nasjonen følte da prinsesse Diana døde 31. august 1997. Han døpte henne til «folkets prinsesse», en tittel mange fortsatt bruker om den populære prinsessen.

Selv ble han beskrevet som den nye prinsen i britisk politikk. Det er en tittel for fall.

«Tony Blair dominerer britisk politikk på en ekstraordinær måte. Han er kanskje ikke så kraftfull som Thatcher eller så heroisk som Churchill. Likevel er det nesten en nifst mangel på ond vilje mot han i landet. I tida etter valget har han vist en slik evne til PR at det er vanskelig å finne noen som tviler på at han vil vinne neste valg også,» skrev The Independent på lederplass i 1999.

Samme avis samlet nylig over 50 britiske diplomater til et protestskriv mot Storbritannias utenrikspolitikk, eller rettere sagt mangel på det.

Landets utsendte gjorde det klart at de var lei følelsen av å være underlagt George Bush.

- Aldri har regjeringens politikk vært så kontroversiell. Det har vel ikke noen gang skjedd at ei så stor gruppe av oss kollektivt har gått direkte til regjeringen på denne måten. Men dette er også en indikasjon på hvor alvorlig vi mener situasjonen er, sa tidligere ambassadør i Athen og Tripoli, Oliver Miles, som utformet brevet.

REBELLEN SLÅR TILBAKE:

Rett overfor parlamentet sitter skotten George Galloway. I likhet med Tony Blair kommer Galloway fra Glasgow. I 35 år var han medlem av Labour. I mars i fjor ble han kastet på hodet ut.

- Tony Blair er nok en av dem som er mest glad for at jeg ikke er der lenger. Jeg var egentlig skeptisk hele tida, men det var Irak-krigen som gjorde det endelige utslaget, sier Gallaway mens han smatter på en sigar.

I mange år ble han beskrevet som en radikal rebell innad i partiet. Nå drifter han sin egen lille partiorganisasjon, og stiller lister over hele landet ved det kommende lokalvalget. Dagbladet møter han på kontoret i The House of Commons.

- Jeg tror Labour kommer til å gjøre et historisk dårlig valg. Meningsmålingene er negative, og jeg mener å se et folkeopprør blant folk flest. Jeg tror vi har fått nok, sier Galloway.

- Hvor godt kjenner du Blair?

- Personlig kjenner jeg han ikke så godt, men jeg vet mye om hvordan han tenker. Det som har overrasket meg er at det er lettere å jobbe nå som jeg er uavhengig. Det sier litt om hvordan det er blitt innad i partiet. Jeg føler at New Labour har bedratt de sosialistiske røttene, sier Galloway.

SKITTEN VALGKAMP:

På meningsmålinger denne vinteren har Tony Blair vært nede i 35 prosent oppslutning blant velgerne. Denne uka lanserte regjeringspartiet sin kampanje til lokalvalget. Et kraftig angrep mot de konservative er Blairs fremste våpen. Han vil minne befolkningen på hvordan det sto til da Margaret Thatcher styrte Storbritannia.

«Ikke la de konservative ødelegge det igjen,» er slagordet i Labours kampanje, og partiets styreformann forklarer kampanjen på denne måten:

- Michael Howard er kanskje nostalgisk når han tenker tilbake på den tida da han var arbeidsminister og arbeidsledigheten økte med en million, men for den britiske befolkningen bør det være en påminnelse over hvilken skade de konservative har gjort tidligere.

Et angrep opposisjonsleder Michael Howard hilser velkommen.

- Det er bemerkelsesverdig at regjeringspartiet ikke bruker mer krefter på å konsentrere seg om lokale saker ettersom det er et lokalvalg, sier Howard, som heller har brukt energien på å regne ut hvor mye skatt folk betaler under Labour.

Flere av de store avisene gikk i slutten av uka ut og kritiserte begge partiene for deres valgstrategi. De frykter at valgkampen nok en gang skal dreie seg om personer og skittkasting mer enn politikk.

«Tony Blair lanserer et veldig negativt og personlig angrep på Michael Howard,» skriver The Daily Telegraph.

STYGGE RYKTER:

Også privat har familien Blair vært annerledes enn andre statsministerfamilier. Selv kommer Tony Blair fra en relativt fattig arbeiderklassefamilie i Glasgow. Da faren ble syk, valgte en ung Tony Blair å søke seg til jusstudier i Oxford for å sikre framtida.

Venner forteller at han gjorde seg mest bemerket i studietida som medlem av popbandet Ugly Rumours.

I dag er Blairs egen familie gjenstand for mange stygge rykter. I pressemiljøet i London verserer det flere historier om Tony Blair, kona Cherie og barna Euan, Nicholas og Kathryn. Angivelig skal den britiske pressen ha inngått avtaler om å ikke publisere disse historiene, forteller en politisk kilde til Dagbladet.

Uavhengig av hva som er sant eller ikke, vedgår familien at presseoppmerksomheten er en belastning for familien.

- Klart dette påvirket våre barn. Som alle andre ungdommer leser de jo avisa, og de gjør seg tanker om det som står der. For oss som familie har dette vært den vanskeligste perioden siden Tony ble statsminister, men med en gang resultatet av høringen kom ut, følte vi oss lettet. Jeg tror barna sover bedre nå, sa Cherie Blair til lokalavisa Liverpool Echo etter at den såkalte Hutton-rapporten var offentliggjort.

Blairs kone, som også er utdannet jurist, kommer ikke lenger med politiske ytringer.

BLE GRANSKET:

I fjor sommer hadde BBC sitert en anonym kilde på at regjeringen selv satte inn påstander i en rapport om masseødeleggelsesvåpen i Irak. Departementet lekket Kellys navn som BBCs kilde, og tre dager seinere ble Kelly funnet død.

Hutton-rapporten frikjente Tony Blair for alle anklager om indirekte delaktighet og uhederlighet i forbindelse med selvmordet til våpeninspektør David Kelly.

Det viste seg imidlertid at majoriteten av den britiske befolkningen ikke hadde tillit til Hutton-rapporten. Flere mente at den var en hvitvasking av regjeringen.

- ET SELVSTENDIG VALG:

Tilbake i House of Commons slår George Galloway ei bok i bordet. Denne uka kom boka med hans tanker, «I'm Not the Only One». Ei kommentarbok som blant annet tar for seg Blairs retorikk i forbindelse med Irak-krigen, og prosessen foran angrepet.

- Jeg er ikke blant dem som mener at vi har bøyd av for press fra Bush. Jeg mener at Blair selv har valgt dette. At han har gjort et selvstendig valg på vegne av Storbritannia, sier Galloway.

Politikeren som selv er svært omstridt, blant annet fordi at han skal ha vært svært vennligsinnet overfor Irak, mener Blair nå er i ferd med å falle for det som tidligere var hans fremste våpen - retorikk og evnen til å overbevise. Andre mener at Tony Blair mer enn noen gang har bevist at han har minst ni liv som statsminister.

Enda er det litt tid igjen til velgerne skal bestemme.

Kilder: Britiske aviser, «Tony Blair. Veiviser eller værhane» av Stein Hærnes og Jan Tystad, «I'm Not the Only one» av George Galloway.

FANT TONEN: George W. Bush kysset Blairs kone Cherie da statsoverhodene møttes i forbindelse med 300-årsjubileet til St. Petersburg i fjor vår. De to familiene lot seg fotografere sammen, og framsto som gode personlige venner.
KJERNEFAMILIE: Tony Blair fotografert sammen med datteren Kathryn, kona Cherie og sønnene Euan og Nicholas under en landtur i Sedgefield. Familien vedgår at presseoppmerksomheten er en belastning for familien.
KRIGENS BRORSKAP: Tony Blair fotografert sammen med president George W. Bush (med ryggen til) under et møte i fjor. Storbritannia har vært USAs nærmeste allierte i Irak-krigen. Dette har falt mange briter tungt for brystet. Over 50 britiske diplomater skrev nylig et protestskriv, hvor de gjorde det klart at de var lei følelsen av å være underlagt George Bush. Dette bildet ble for øvrig kåret til verdens beste portrett i fjor.
PROBLEM FRA ØST: Åpne grenser og den store arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa har begynt å bli et problem for Tony Blair. Denne uka møtte han Polens president Aleksander Kwasniewski for første gang etter at polakkene ble EU-medlemmer.
SNAKKER UT: Tidligere Labour-medlem George Galloway er en av mange som nå snakker ut om Tony Blair. Politikeren er svært vennligsinnet overfor Irak, og har blant annet et bilde av seg selv sammen med Iraks tidligere utenriksminister Tariq Azis hengende på veggen på kontoret sitt.
STYGGE RYKTER: I studietida gjorde Tony Blair seg mest bemerket som medlem av popbandet Ugly Rumours. Gitarferdighetene er fortsatt i orden, noe han ofte viser i offentlige sammenhenger.