Tonet ned Kjuus' frykt

Etter å ha dempet effekten av Hvit Valgallianses uttalte frykt for det norske folks undergang, glefset høyesterettsadvokat John I. Henriksen til mot riksadvokaten under prosedyren i Kjuus-saken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med blikket vekselvis rettet mot Høyesteretts 17 dommere og aktor, riksadvokat Tor-Aksel Busch, henviste Henriksen til FN-komiteen som har kritisert norske myndigheter for å vektlegge ytringsfriheten for sterkt ved å henlegge for mange saker som angår straffelovens paragraf 135 a. Dette er den såkalte rasismeparagrafen som Kjuus ble dømt etter da han i Hvit Valgallianses partiprogram anbefalte sterilisering av adoptivbarn som vil forbli i Norge.

Utidig press

- Denne kritikken representerer et utidig press mot norsk påtalemyndighet og utgjør noe av grunnlaget for at det i det hele tatt ble reist tiltale mot Kjuus, sa Henriksen, som ikke ble imøtegått av Busch i går.
Det eneste Busch ville si før han holder sin prosedyre i dag, er at FN-kritikken og den oppmerksomheten den har vakt internasjonalt er årsaken til at han i går - og som første riksadvokat etter rettssaken mot forfatteren Agnar Mykle i 1958 - selv fører aktoratet for Høyesterett samlet i plenum.

Inhabil

Ikke uventet måtte tidligere riksadvokat, høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn, vike setet på grunn av inhabilitet da ankebehandlingen fra Kjuus startet i går. Ytterligere fire dommere, inklusive høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, reiste spørsmål om sin habilitet på grunn av familiære forhold, men fikk bli sittende. For første gang på over et halvt år ble dessuten Høyesteretts to kamphaner, Jens Bugge og Ketil Lund, sittende side ved side i går.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I sin prosedyre sa Kjuus' forsvarer at den viktigste grunnen til anken til Høyesterett er uttalelser i Hvit Valgallianses partiprogram som han mener ikke rammes av rasismeparagrafen.

- Uttalelsene rammer ikke en tilstrekkelig identifiserbar gruppe, og er verken truende og forhånende i den forstand loven forutsetter, sa Henriksen.

Han argumenterte for at adoptivbarn verken framstilles negativt i partiprogrammet eller er å betrakte som en etnisk gruppe eller en minoritet.
- Videre har de fleste adoptivbarn veldig ressurssterke foreldre. Det samlede vern gjør at disse barna står sterkt overfor krenkende uttalelser, sa Henriksen, som framstilte Kjuus som en nesten helt vanlig politiker med politiske visjoner.

- Det eneste som skiller Hvit Valgallianse fra andre partier, er at Hvit Valgallianse er bekymret for en utryddelse av det norske folk. Hvit Valgallianses prinsipprogram har ikke noe med rasisme å gjøre. I den grad programmet har en kraftig språkbruk, er det rettet mot norske myndigheter, sa Henriksen, og la til:

- Selv en som ikke takler ordenes finere nyanser, må få lov til å ytre seg.

Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith ville vite om størrelsen på partiet er avgjørende for effekten av uttalelsene i et partiprogram:

- Hadde partiet hatt mange stemmer, ville det selvfølgelig vært mye mer politisk ubehagelig, sa Henriksen.