I SIKKERHET: Tonje Kristensen er hjemme igjen i Mjøndalen etter marerittet på Utøya fredag. Foto: PER FLÅTHE / DAGBLADET
I SIKKERHET: Tonje Kristensen er hjemme igjen i Mjøndalen etter marerittet på Utøya fredag. Foto: PER FLÅTHE / DAGBLADETVis mer

Tonje flyktet fra Breivik med brudd i ryggen

23-åringen hoppet ut av vinduet i andre etasje da drapsmannen kom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MJØNDALEN (Dagbladet): - Å hoppe ut av det vinduet var den beste avgjørelsen jeg noen gang har tatt, sier Tonje Kristensen (23) til Dagbladet.

Da Anders Behring Breivik startet å skyte rundt seg på Utøya fredag ettermiddag, befant Kristensen seg i kafébygget på øya.

Grupperom - Vi løp til noe som heter Lillesalen og inn i et grupperom som lå i andre etasje. Der ble vi til vi skjønte at vi måtte hoppe ut av vinduet, sier hun. 

23-åringen sitter hjemme i Mjøndalen etter å ha opplevd marerittet på Utøya fredag.

 Ungdommene hørte Breivik stå utenfor døra og lade våpenet sitt da de bestemte seg for å hoppe.

- Vi var omtrent 7-8 stykker i rommet, og alle hoppet.

Brudd i ryggen Kristensen fikk et lite kompresjonsbrudd i ryggen som følge av fallet. Hun fikk hjelp av kamerat til å komme seg videre og bort fra bygget.

- Det var i en nedoverbakke, så det var bare å legge seg ned og rulle, sier hun.

- Jeg tenkte ikke på smerten, men på å komme meg vekk. Jeg var veldig redd, men overlevelsesinstinktene tok nok over, forklarer hun.

Kristensen løp ned til vannet sammen med ei gruppe andre ungdommer og gjemte seg bak noen steiner.

- Der følte vi oss relativt trygge. Vi satt der ganske lenge, og en som hadde samband, ble informert om at gjerningspersonen var kledd som en politimann.

Ringte mamma Flere av ungdommene benyttet muligheten til å ringe hjem.

- Jeg ringte mamma. Det var første gang jeg gråt den dagen og virkelig slapp følelsene ut. Jeg sa at en mann skjøt på oss, og at jeg ikke var i trygghet, men at jeg foreløpig var i godt behold.

- Det er det verste jeg har vært borti noen gang, sier moren til Tonje, Kristin Lahn-Johannessen.

Hun hadde vært i kontakt med datteren rett etter at bomben gikk av i Oslo, for å forsikre seg om at datteren var trygg på Utøya og ikke på AUFs hovedkontor i regjeringskvartalet.

- Da hun ringte igjen, visste jeg ikke at det var skyting der, og jeg håper at jeg aldri igjen skal snakke med noen som er så livredd. Det var helt fryktelig.

Sendte SMS Hun avtalte med datteren å ringe henne opp igjen om en halvtime.

- Men så hørte jeg på radioen om skytingen, og torde ikke ringe likevel. Men jeg sendte henne en SMS om at gjerningspersonen skulle ha vært kledd som en politimann, sånn at hun visste det.

- Mamma var rolig på telefonen, og sa at alt kom til å gå bra. Hun spurte om hun skulle kjøre oppover, og var egentlig bare veldig mamma, forklarer Tonje selv.

Både mor og datter feller ei tåre mens de forteller om telefonkontakten seg imellom i løpet av de dramatiske timene fredag.

OFRENE HEDRES: Utøya skimtes i det fjerne fra brygga på Utvika campingplass Mange har lagt ned blomster og tent lys for å hedre ofrene etter massakren fredag. Foto: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADET
OFRENE HEDRES: Utøya skimtes i det fjerne fra brygga på Utvika campingplass Mange har lagt ned blomster og tent lys for å hedre ofrene etter massakren fredag. Foto: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADET Vis mer

- Da jeg fikk beskjed om at hun var reddet, hylte jeg høyt. Jeg husker ingenting av den samtalen, men den var god, forteller Kristin. 

Reddet av båt Tonje og ei gruppe ungdommer vandret rundt langs strandlinja og hold seg i konstant bevegelse ute på Utøya.

- Vi møtte hele tida folk, og på et tidspunkt var det veldig mange som la på svøm, forteller hun.

Til slutt ble de plukket opp av en båt som kjørte dem til fastlandet.

- Jeg snakket med vennene mine i går om at torsdagen på Utøya var så fin. Det var flott vær, gode debatter og en veldig bra konsert på kvelden. Det er godt å vite at torsdagen var Utøya og ikke fredag, sier Tonje.

Hun er ikke i tvil om at hun vil returnere til dit.

- Som AUF-er skal jeg ta tilbake øya mi. Og så skal jeg gå tilbake til de områdene hvor jeg gjemte meg og følte meg trygg.

- Alle hjalp hverandre Da mor og datter ble gjenforent på Sundvolden hotell, var lettelsen stor.

- Møtet med Tonje var godt. Hjertet mitt slo veldig hardt helt til jeg endelig så henne, forteller Kristin videre.

Selv er hun imponert over innsatsen fra både politi, leger, kriseteam og ikke minst ungdommene selv.

- Alle hjalp hverandre. Så du en som gråt, måtte du trå til. Alle var medmennesker. Tonje har alltid sagt at de har det så godt sammen i AUF, og at det er en kultur der for å ta vare på hverandre og være sammen. Det stemmer nok veldig godt, sier Tonjes mor.

PREGET: Opplevelsen på Utøya har satt sine spor. Men Tonje er helt klar på at hun vil tilbake til Utøya. Foto: PER FLÅTHE / DAGBLADET
PREGET: Opplevelsen på Utøya har satt sine spor. Men Tonje er helt klar på at hun vil tilbake til Utøya. Foto: PER FLÅTHE / DAGBLADET Vis mer