Tønne: - Jeg har tillit til Økokrim

Tore Tønne var i går kveld hjemme i villaen i Drammen. Men han ville verken fotograferes eller intervjues av Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DRAMMEN/OSLO (Dagbladet): Tønne viser til en pressemelding han sendte ut i går ettermiddag, der han uttrykker forståelse for at Økokrim nå etterforsker ham:

- Slik denne saken har utviklet seg i media, er det forståelig at Økokrim foretar sine undersøkelser. Jeg har full tillit til Økokrims gjennomgang av saken og imøteser en rask avklaring. For øvrig vil jeg ikke kommentere saken så lenge Økokrim arbeider med den, sier Tønne i pressemeldingen.

Tidligere helseminister Tore Tønne var lenge mest kjent for sitt minimale søvnbehov, sin enorme arbeidskapasitet og sine rekordraske eksamener. De siste par ukene har Dagbladet avslørt mindre kjente trekk hos ham: en økende sans for ubeskjedne inntekter, en svekket sans for habilitet og et oppsiktsvekkende tett forhold til Kjell Inge Røkke.

For offentligheten trådte Tore Tønne første gang fram i forbindelse med overskridelsene ved raffineriutbyggingen på Mongstad midt på åttitallet. Som ung ekspedisjonssjef i Olje- og energidepartementet ble Tønne satt til å lede granskingen av skandalen og koordinere stortingsmeldingen som førte til daværende Statoil-sjef Arve Johnsens fall.

Rekordrask

Personlig hadde Tønne en viss sans for Johnsen, bl.a. fordi Johnsen hadde blitt både siviløkonom og jurist på rekordtid. Tønne, som selv gjorde unna siviløkonomstudiet ved Handelshøyskolen i Bergen, NHH, på tre år, ett år raskere enn normalt, hadde i sine yngre dager inngått et veddemål med en kamerat om at også han skulle klare å gjennomføre jusstudiet på ett år. Det veddemålet vant Tønne i 1977. Da tok han juridisk embetseksamen i Oslo etter å ha lest juss i ett år - et par timer hver morgen før han startet arbeidsdagen som heltidsansatt diplomat ved ambassaden i Brussel.

Statoil

Da den nye Statoil-sjefen, Harald Norvik, overtok etter Johnsen, hentet han sin partifelle og kullkamerat fra NHH, Tore Tønne, til stillingen som adm.dir. for petrokjemivirksomheten og medlem av konsernledelsen. En av Tønnes hovedoppgaver var å lede utbyggingen av den omstridte metanolfabrikken på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal og byggingen av en stor prosessfabrikk i Antwerpen. Særlig prosjektet i Belgia viste at Statoil hadde store vansker med å bygge prosessfabrikker på land, og at heller ikke det nye regimet klarte å trekke lærdom av de dyrekjøpte erfaringene fra Mongstad. Mye av denne kritikken var det Tønne som måtte svare for.

På dette tidspunktet hadde Tønne dessuten en rekke styreverv, bl.a. i Nationaltheatret og Fokus Bank.

SND-sjef

Høsten 1993 ble han overraskende den første sjef for Statoils nyopprettede Asia-kontor i Bangkok. Spekulasjoner i enkelte aviser om at han ble «forvist» på grunn av alle problemene med prosessfabrikkene, ble heftig avvist.

Men Tønne rakk knapt å installere seg i Bangkok før han ble headhuntet til jobben som toppsjef for det nyopprettede Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND. Det het seg at det var daværende næringsminister - og generalforsamling i SND - Finn Kristensen som ønsket seg Tønne i SNDs sjefsstol. De to kjente hverandre bl.a. fra tida i Statoil, hvor også Kristensen var ansatt.

Bråk om lønn

I mai 1995 skaper Tønnes lønnsmessige oppdrift avisoverskrifter for første gang. Det vekker oppsikt at han etter ett og et halvt år i sin jobb som SND-sjef får et lønnstillegg på 11,4 prosent: 100000 kroner.

Samtidig er han styreleder for statens egen arbeidsgiverforening, NAVO, som skal lose gjennom regjeringens moderate lønnspolitikk i viktige områder av offentlig sektor.

Mai året etter: Tønne har gjort et nytt lønnshopp og skaper nye overskrifter. I løpet av to år har han økt lønna med 200000 og passert millionen i inntekt, dobbelt så mye som statsminister Gro. Senterpartiet tar saken opp i spørretimen og vil ha Gros svar på om Tønnes lønnshopp er et nødvendig bidrag til norsk nærings- og distriktsutvikling. Jens Stoltenberg, som nå er nærings- og energiminister og Tønnes generalforsamling, svarer for Gro at Tønne tjener mye mindre enn han gjorde i Statoil, og at SND på grunn av en særlov ikke er begrenset av statens lederlønnssystem.

I februar 1997 forlater Tønne SND til en strøm av lovord fra regjeringen, LO og SND-styret. Kanskje er hans motiv å tjene raske penger på børskarusellen? I alle fall går han til meklerhuset Saga Securities som styreleder og partner. Men det blir bare et halv års mellomspill.

Til Røkke

I februar 1998 er han igjen i medielyset som håndplukket ny konsernsjef for det Røkke-kontrollerte fiskeriselskapet Norway Seafoods, NWS. Det ble bygd opp rundt en rapport Tønne fikk laget som SND-sjef, og mens Tønne var sjef, ga SND selskapet sitt statlige trygghetsstempel ved å spytte inn 50 millioner kroner i egenkapital.

Tønne gikk glipp av en gevinst på fem-seks millioner kroner ved å forlate Saga Securities før selskapet ble solgt til Den Danske Bank. Det ble da opplyst at Tønne ikke fikk noen form for kompensasjon for dette tapet fra Aker RGI.

Plaster på såret

Men i mars 2000, etter at Tønne hadde tiltrådt som helseminister i Jens Stoltenbergs regjering, kunne Dagens Næringsliv fortelle at Tønne likevel hadde fått et plaster på såret av Røkke for Saga-millionene han gikk glipp av. I tillegg til sin årslønn som konsernsjef på 2,07 millioner kroner fikk Tønne i 1999 1,5 millioner kroner som kompensasjon for tap av inntekt hos sin forrige arbeidsgiver, til sammen knapt 3,6 millioner kroner. Eller for å si det med Tønnes ord til Aftenposten 18. mars da han ble spurt om det var et problem for ham å gå så kraftig ned i lønn som statsråd:

«Jeg har ikke stilt meg slik at jeg ikke kan leve av en statsrådlønn. Den er relativt bra den også...»

--> RASK AVKLARING: - Jeg har full tillit til Økokrims gjennomgang av saken og imøteser en rask avklaring, sa Tønne i en pressemelding han sendte ut i går.