Tønne-saken - en politisak

Jusprofessorer er skeptiske til at Statsministerens kontor har henlagt saken mot tidligere statsråd Tore Tønne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Saken burde vært vurdert av politiet, mener professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen.

- Hvis du erverver en ytelse som du vet du ikke har krav på, bør det ikke være noen forskjell på en trygdemottaker og en statsråd, sier Bernt til Aftenposten.

Fikk etterlønn

Tore Tønne mottok etterlønn i tre måneder etter at han gikk av som statsråd. Samtidig tjente han 1,5 millioner kroner ved å hjelpe Kjell Inge Røkke med overtakelsen av Kværner. Statsministerens kontor bestemte onsdag at saken ikke skal forfølges ut over at Tønne betaler tilbake det han har fått urettmessig.

- Om dette er et straffbart forhold, vil jeg ikke si noe om. Men det hadde vært rimelig å få en uavhengig påtalemessig vurdering - ikke minst for å forebygge påstander om at man beskytter det politiske miljø ved å behandle det mer lemfeldig enn man behandler trygdemisbrukere, sier Bernt.

Tar fra statskassa

Heller ikke professor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo synes noe særlig om argumentasjonen fra Statsministerens kontor. Smith fremholder at en statsråd som mottar for mye etterlønn, har noe til felles med en trygdemisbruker:

- De får mer enn de skal ha, og de tar det fra en statlig kasse. Men brevet fra Statsministerens kontor kan gi inntrykk av at det bare er å betale tilbake dersom man blir oppdaget. For en trygdemisbruker er det ikke nok å betale tilbake, sier Smith.