Tony Blairs bitre dager

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Kosovo er Tony Blair en helt. Albanerne der hyller ham fortsatt for hans innbitte vilje til å krige mot Slobodan Milosevic. Men i kampen om freden i Nord-Irland går den britiske statsministeren fra det ene nederlaget til det andre. Blair innrømmer nå åpent at han er skuffet, og det berømte smilet hans blir mer og mer anstrengt.

  • Han hadde håpet på at åpningen av den nordiske nasjonalforsamlingen skulle bli en historisk og ærefull dag, både for ham selv og Nord-Irland. Det ble det motsatte. Unionistpartiet satte seg ikke engang på plassen sin i forsamlingen. Dermed ble heller ikke samlingsregjeringen, der protestanter og katolikker skal styre i fellesskap, utnevnt. Ærens dag ble en sorgens dag, og Blair kunne ikke skjule sin skuffelse over unionistenes boikottaksjon. Men han lovet samtidig å fortsette arbeidet for fred i Nord-Irland. Han har bedt den tidligere amerikanske senatoren George Mitchell om å hjelpe til med de kommende forhandlingene. Mitchell ledet forhandlingene som førte til fredsavtalen som ble inngått langfredag i fjor.
  • Det er denne avtalen forhandlingene bygger på, og et klart flertall av folket i Nord-Irland sa ja til avtalen. Men protestanter og katolikker har møtt hverandre med skepsis, ringen av mistillit rundt dem har vært meget synlig. Nå rettes en anklagende pekefinger mot unionistpartiet og dets leder, David Trimble. De fleste gir ham skylda for at fredsprosessen nå tilsynelatende er parkert til en gang på høsten. Han er ikke villig til å gå inn i samlingsregjeringen med katolikkenes Sinn Fein før dens militære grein, IRA, har levert fra seg sine våpen.
  • IRA har sagt seg villig til å begynne innleveringen av våpnene, så snart samlingsregjeringen er på plass, men har ikke, som Trimble har krevd, lagt en skriftlig erklæring om dette på bordet. Trimble er leder for den regjeringen han nå nekter å delta i, og Sinn Fein krever nå at han avsettes. Floken synes uløselig, men bare tilsynelatende. Som Tony Blair gang på gang understreker: En fredsavtale er på plass, den har folkets støtte, og dermed vil den bli iverksatt.