Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tony og Gordon

Har Tony Blair mistet grepet ved inngangen til et valgår? Forsvant hans berømte timing i forhold til folkemeningen da han gikk til krig i Irak?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): Statsminister Tony Blair får tonnevis av pepper i media, og foretar underlige manøvrer som skal markere at han fremdeles er sjefen i den stadig mer intense maktkampen med finansminister Gordon Brown. Hans personlige popularitet i meningsmålingene er på et lavmål. Han dro på luksusferie til Sharm el Sheik i Egypt bare noen timer etter jordskjelvet i Indiahavet, og avbrøt ikke ferien selv etter at katastrofens omfang ble klart. Denne beslutningen ble en PR-katastrofe.

I TV hos David Frost søndag morgen møtte Blair store avisoverskrifter om ei ny bok om maktkampen. Hovedoppslaget i The Daily Telegraph var et sitat som Brown skal ha ytret da Blair likevel ikke gikk av som statsminister i fjor høst: «Etter dette kan jeg ikke stole på noe av det du sier.» Blair kunne ikke huske at dette var blitt sagt, og han avviser alle andre spørsmål om denne krangelen med å vise til at han har viktigere ting å stelle med. «Du inngår ikke avtaler om jobber som dette,» gjentok han hos Frost om påstanden om at han hadde avtalt et maktskifte med Brown i fjor høst. Blair vil søke gjenvalg for tredje gang, men ikke den fjerde.

PÅ SIN PRESSEKONFERANSE torsdag kunne Blair ikke svare fornuftig på hvorfor han holdt den samtidig som finansminister Brown skulle legge fram sin store Marshall-plan mot fattigdommen i verden fra en talerstol i Edinburgh i Skottland. Blair roser Brown opp i skyene, men nekter å si noe sikkert om han vil få fortsette som finansminister etter en valgseier. «Det ville være å ta valgseieren for gitt, og det vil ikke jeg gjøre. Det blir en tøff valgkamp,» sier Blair. Budskapet er at Gordon Brown risikerer å miste jobben dersom han ikke spiller på lag.

TIDLIGERE utenriksminister Robin Cook som er imot Irak-politikken og nå hører til den indre opposisjonen i Labour, mener at den største trusselen ved valget ikke er de konservative, men hjemmesitting. Han deler skylda for velgernes omseggripende avsky for politikk mellom medienes behandling av politikk som kjendissladder på den ene siden, og politikerne selv på den andre. De har fjernet seg for langt fra velgerne. En klar finte til Blair som oppfører seg mer som om han var britisk president enn statsminister. Det er ikke noe i veien med folket, mener Cook, og finner bevis i gavene til flomofrene og motstanden mot krigen i Irak.

LABOUR LEDER med rundt ti prosent foran de konservative på målingene. Selv Michael Howard tar de konservatives valgnederlag for gitt. I et radiointervju forleden glapp det ut av ham at han fortsatt vil lede opposisjonen etter valget. Forsøket på å ro seg ut av forsnakkelsen var lite vellykket. Howard var hyperaktiv i romjula da han lanserte første del av de konservatives valgmanifest, der han lover å kjempe for «det glemte flertall» som Labour har sviktet. Middelklassen, med andre ord.

MAKTKAMPEN i Labour er intens og personlig, men ikke bare. Den har også et politisk innhold. Finansminister Gordon Brown er den mest vellykkede chancellor fra Labour noensinne. Han kaller seg EU-realist, og har hindret Blair i å komme noen vei i spørsmålet om å knytte Storbritannia til euroen. Det har forpurret Blairs valgløfter om å sikre Storbritannia en virkelig betydelig rolle i Europa.

Brown var sentral i valgkampene i 1997 og 2001, men gir nå bare lunken støtte til Blairs visjoner om å åpne offentlig sektor enda mer for konkurranse og mer markedstilpasning. Brown vil i stedet programfeste en omfattende utvidelse av velferdsstaten, særlig når det gjelder barn, ungdom og oppvekstbetingelser. Det virker mer som en utfordring til Blairs Nye Labour enn som en støtte.

Statsminister Blair bruker makt mot sin egen venstreside for å holde den i sjakk, mens han utfordrer de konservative og liberaldemokratene i kampen om de flytende velgerne i midten. De som går til det partiet som virker mest tiltrekkende akkurat på valgdagen. Det får Robin Cook og hans meningsfeller til å anklage Nye Labour for å forme seg ryggesløst etter funn i fokusgrupper og meningsmålinger.

MEN SELV EN upopulær Tony Blair er bare en prosent mindre populær enn Brown. Trolig går statsministeren til dronningen den 4. april for å be henne oppløse parlamentet. Da blir det et valg den 5. mai.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media