Toppen er passert

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Finansminister Kristin Halvorsen bestyrer

verdens beste økonomi for tida. Det har ikke vært høyere vedvarende vekst siden 1960-tallet.

Arbeidsledigheten er nede i 2,4 prosent av arbeidsstyrken, det laveste nivået på 20 år. Det har aldri vært sysselsatt flere i Norge enn nå, ca. 2 500 000. Renta er høyere enn da den var rekordlav, men historisk sett lav. Prisveksten nærmer seg det målet Norges Bank styrer etter, men er fortsatt godt

under 2,5 prosent. Oljeformuen, det såkalte

Pensjonsfondet, vil øke med over 400 milliarder kroner i år og nærme seg 2 500 milliarder. Helseforetakene får milliarder til økte pensjonspremier. Universiteter og høyskoler smiler omsider over en ekstrabevilgning på 143 millioner kroner.

Og regjeringen har satt av et par milliarder ekstra for å ta høyde for et godt lønns- og trygdeoppgjør. Kan vi ha det bedre?

Men det er klart at veksten nå flater ut. Den vil fortsatt være sterkere i Norge enn hos våre

handelspartnere, men om lag bare halvparten i år enn den var i fjor. Vi ser tendenser til utflating og nedgang i boligprisene. Folks låneatferd er blitt forsiktigere. En del kvartalsresultater i næringslivet er dårligere enn for ett år siden. Utsiktene i

internasjonal økonomi har svekket seg. Uroen i de internasjonale finansmarkedene har gitt rystelser som man må mange årtier tilbake for å sammenlikne med. Det er opplagt at dette vil påvirke norsk økonomi på sikt. Vi beveger oss dermed på den litt sleipe konjunkturtoppen som kan gå over i en slak utforbakke eller et stup.

I denne situasjonen forstår vi at det ikke tas store grep i et revidert nasjonalbudsjett. Budsjettet er mottatt som forventet. Opposisjonen mener det er for ekspansivt og vil presse rentenivået oppover, uten å få støtte av sjeføkonomene. Alt i alt virker det som om regjeringen har lagt fram justeringer som dels skal blidgjøre store velgergrupper og hindre krasjlanding for folk med litt for store lån.