Toppen nådd!

Nasdaq er opp 33 prosent fra bunn, mens Dow Jones så vidt er ned. Da venter i beste fall et par kjedelige år der børsene går ingensteds. Følg med Norsk Hydro, Orkla og Opticom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skal vi tro media, spør alle seg nå om bunnen for IT-aksjer nå er nådd. Etter en oppgang i Nasdaq Composite-indeksen på utrolige 33 prosent på bare 10 dager er det mer betimelig å spørre om toppen er nådd.

Slike utrolige oppganger har man knapt sett den amerikanske børshistorien og svært mye tyder på at den er drevet av massive inndekningskjøp, taktisk sektorallokering mer enn tro på en dramatisk bedring for teknologiaksjene.

Faktum er at en rekke av de store teknologiaksjene er kraftig opp. Microsoft er opp 72 prosent fra bunnen i år. Cisco er opp 46 prosent, mens Sun Microsystems er opp 53 prosent! Er det ikke da mer riktig å spørre om toppen, ikke bunnen, er nådd?

De fleste vil nok ta frem kursdiagrammene på de nevnte selskapene og påpeke at de samme aksjene fortsatt ligger langt under sine historiske toppnivåer, og at prosentene opp alltid blir mer dramatiske opp enn ned. (En aksje som faller fra 100 til fem har hatt en kursfall på 95 prosent, mens stiger aksjen til 10 dollar, er det en oppgang på 100 prosent!)

Man skal likevel være forsiktig med se seg blind på hvor aksjekurser har vært. Spesielt for vekstaksjer og teknologiaksjer. For disse aksjene kan nemlig forventningene komme helt ut av proporsjoner. Og det gjorde de i 1999.

Årsaken var en blanding av blind tro på at den økonomiske fremgangen i amerikansk økonomi ville fortsette i samme høye tempo i all fremtid og at teknologiselskapene ikke hadde syklisk inntjening.

Men så viser det seg at amerikansk økonomi ikke klarte å holde på det som har vært ansett som en uholdbar høy økonomisk vekst. Og dermed avslørte teknologiselskapene seg å være langt mer sykliske enn noen hadde drømt om. Disse to forholdene er de viktigste årsakene til at den samlede verdien på Nasdaq-børsen falt med to tredeler.

Med en oppgang på 33 prosent på Nasdaq-børsen og en S&P 500-indeks som bare er ned 5,9 prosent i år, er det priset inn forholdsvis rask oppgang igjen i den amerikanske økonomien.

Men spørsmålet er om USA kommer opp i samme marsjfart som tidligere. Det er sentralt for den videre oppgangen på Wall Street.

Her kan nok den dyrekjøpte erfaringen fra slutten av 90-tallet setter beskrankninger. Da ble det investert tungt i en rekke teknologisektorer, med internett og telekom som de mest ekstreme, utne tanke på hvor raskt og hvor sannsynlig kontantstrømmene ville komme. Det var med andre ord en investeringsboom som ikke var tuftet på normale investeringsbeslutninger. Fremtiden var så lys at kontantstrømmene nok ville komme uansett.

Mange av dagens konsernsjefer, i alle fall de som overlever, vil sette helt andre krav til risiko og utsikter til kontantstrømmer. Det betyr at investeringsnivået vil bli lavere i dette tiåret enn det foriige. I alle fall i begynnelsen av det.

Og hva gjedler konsumentene, så vil de innse at det er farlig å basere seg på evigvarende økonomisk vekst, høyere lønn og aksjegevinster. Spørsmålet er bare om de må lære det 'tha hard way', altså gjennom arbeidsløshet og personlige konkurser, eller om overgangen blir mer myk.

Det behøver ikke å bli ragnarokk i den amerikanske økonomien, men alternativet er ikke en susende oppgang som på slutten av 90-tallet. Den var kun holdbar dersom økonomien ikke er syklisk og produktivitetsveksten kunne fortsette i samme høye tempo.

Men sistnevnte forhold var en funksjon av det høye investeringsnivået i teknologi, som nå har bremset ned. Dermed faller produktiviteten, slik vi har sette. Dessuten er det mye som tyder på at produktiviteten i seg selv er svært syklisk. I oppgangstider jobbes det bedre fordi ressursene er små (arbeidskraft), det er mer gøy når alt går bra etc.

Og konjunktursvingningene? Jo, de er mer levende jo mer de spås en endelig død. For et par måneder, da jeg ryddet i mine gamle arkiver, fant jeg en artikkel i The Econonomist som som het 'Is the usiness cycle dead' Det var en professor som påstod det i sent i 1989. Årsaken var bedre pengepolitikk og bedre lagerstyring. Halvannet år etter var resesjonen i USA et faktum.

Ryktene om konjunkturenes død herjet også på slutten av 90-tallet, men ryktene viste seg å være overdrevet. Men de synes å komme sjeldnere og vare kortere. Det er det markedet trøster seg med nå.

Men spørsmålet er likevel om etterkrigshistorien lengste oppgangsperiode har ar skapt så store ubalanser i amerikansk økonomi at denne resesjonen kan bli tyngre enn først antatt. Vi har her å gjøre med en ny type resesjon, en teknologiresesjon, og den har verken sentralbanksjef Alan Greenspan eller noen av bedriftslederne i USA vært med på før.

Men det er ikke bare i aksjemarkedet man er uenig om hvor alvorlig utviklingen er. Mens USA forsøker å fortelle EU om hvor alvorlig krisen i USA er og hvordan den vil smitte over på resten av verden, den europeiske sentralbanken fast på sine renter. Alle andre store økonomier har nå kuttet sin renter, men EU står imot.

Senest i helgen gikk EUs finansministere ut og uttrykte realistisk optimisme for veksten i EU dette og neste år. Men ikke alle land er like enge i dette, og det viser hvilken vanskelig oppgave det er å drive en felles europeisk pengepolitikk.

Og kanskje ønsker ESB å vise seg som en inflasjonsbekjempende bank, mens USAs sentralbank er mer opptatt av å styre konjunkturer. I USA er inflasjonen (litt avhengig av hvordan man måler den) nå oppe på det høyeste nivået siden den økonomiske ekspansjonen startet på begynnelsen av 90-tallet. I det amerikanske obligasjonsmarkedet har den lange rentene røket i været, kanskje på grunn av frykt for at de lave rentene skal kunne øke inflajonen ytterligere. Stagflasjon er et ord som stadig mer brukes, men som sentralbanken i USA helt avviser er noe problem.

Det blir kanskje mer fokus på resultater enn makroøkonomi i dag. Her hjemme kommer børsne største aksje, Norsk Hydro, med resultattall i formiddag. Selskapet tjener flere milliarder kroner, har flere titall tusen ansatte og er ett av de viktigste selskapene for norsk økonomi. (Men norske investorer handler mer i et lite hemmelig selskap med 40 ansatte, ingen inntekter og som er kontrollert av to obskure briter med, skal vi si, broket historie i det norsk aksjemarkedet. Opticom stjal igjen showet dagen før Norges viktigste selskap legger fem sine tall).

Denne uke blir det også masse amerikanke selskapsrapporter. Faktisk 130 i S&P 500-indeksen og syv av 30 selskaper i Dow Jones Industrials. Spesielt spennende blir det for telekomselskapene AT&T, Lucent, Nextel, Qualcomm, Qwest, SBC, Verizon og Worldcom som alle rapporterer tall.

Imorgen kommer den viktige rapporten for forbrukernes forventnigner. ('consumer confidence') for april. De er nok noe forverret tatt i btraktning det fortsatte aksjekursfallet i mars. På torsdag kommer arbeidskostnadene, som kan gi indikajsoner på om det er noen stagflasjon på gang.

Og fredag kommer brutto nasjonalproduktet for første kvartal. Da får vi vite om USA er på vei mot resesjon eller ikke. En negaivt vekst betyr ikker at det er resesjon. Per definisjon e det resesjon dersom også neste kvartal viser negativ vekst. Markedet ser imidlertid for seg en vekst på en prosent i første kvartal som følge av lavere handelsunderskudd enn ventet i februar.

Her hjemme er det også en rekk resultatrapporter på trappene. I dag er det som nevnt Norsk Hydro sin tur. I morgen kommer en rekke mindre selskaper, mens RCL, PGS og Smedvig gjør onsdag til en spennende dag. Dagen etter kommer Merkantildata og EDB Business Partner med tall.

Se også opp for generalforsamlingen i Storebrand. I dette selskapet har mange aksjer skiftet eiere i ukene frem til generalforsamlingen.

Følg med Orkla i dag. Etter børsslutt fredag kom forslag til nye representanter til representantskapet i Orkla. Der kommer erkefienden DnB inn.

Følg også med Opticom. Den kan falle markert tilbake i dag etter at alle opsjonene, som så verdiløse ut i mars, kom inn med solid gevinst. De forfaller i dag.

Artikkelen er produsert i samarbeid med Finanskanalen.no.