Toppidretten blir hudflettet i ny bok

20 prosent av landets kvinnelige eliteidrettsutøvere lider av spiseforstyrrelser. Også blant mennene øker problemet kraftig. Lege og psykoterapeut Finn Skårderud er overbevist om at det omfattende helseproblemet skyldes måten eliteidretten drives på.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Den betydelige forekomsten av spiseforstyrrelser innenfor eliteidretten er en konsekvens av hvordan den drives. Man kunne sikkert ønske at spiseforstyrrelse blant atleter var et onde man var blitt offer for, som et influensavirus som forhåpentligvis har blåst av gårde innen jul.

- Men dessverre. Spiseforstyrrelser er en logisk konsekvens og en patologisk speiling av eliteidrettskulturens kjerne, sier Skårderud til Dagbladet.

Medaljenes bakside

Skårderud er en av 11 artikkelforfattere i debattboka «Toppidrettens pris» som utkommer torsdag. Boka tar opp flere sider ved idrett på elitenivå.

- Som lege og psykoterapeut ser jeg baksiden av medaljene, ikke leken, jubelen og seiersfestene. Derfor er mitt blikk på toppidretten melankolsk, og sikkert - for mange - provoserende, sier Skårderud, som har hatt en rekke eliteidrettsutøvere til behandling.

- For idrettens del har jeg behandlet påtrengende mange. Jeg har fått henvist idrettsutøvere med alvorlige psykiske problemer, ikke minst spiseforstyrrelser. Min påstand er at idrett på et visst nivå er, på linje med seksuelle eller fysiske overgrep, mobbing, rus- og alkoholproblemer hos foreldre, en risikofaktor for å utvikle spiseforstyrrelser, sier Skårderud, og tilføyer:

- Men én ting er hva idretten og trenere gjør med unge sårbare individer. En annen er at mange unge med anlegg for eller allerede utviklede spiseforstyrrelser søker seg til idretten. Det er som å komme hjem til sin egen psyke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Øker blant menn

Ifølge forsker Jorunn Sundgot Borgens doktoravhandling lider 20 prosent av landets kvinnelige eliteidrettsutøvere av spiseforstyrrelser - mot 3- 4 prosent i normalbefolkningen. Videre viser undersøkelser at 42 prosent av eliteidretts-kvinnene har menstruasjonsforstyrrelser.

Halvparten av disse har enten mistet menstruasjonen eller aldri fått den. Mest utbredt er fenomenet innen estetiske idretter og utholdenhetsidretter som langdistanseløping, langrenn, svømming og sykling.

- Skremmende mange innenfor eliteidretten har spiseproblemer. Erfaringene tilsier at fenomenet nå øker kraftig også blant menn. Det positive er at stadig flere våger å rapportere om at de har slike lidelser. Åpenheten er blitt bedre, sier Sundgot Borgen, som har møtt kvinnelige toppidrettsutøvere som er flaue over å fortelle at de har menstruasjon:

- I noen idrettsmiljøer er det så «normalt» å miste menstruasjonen at de som ikke gjør det, tror de ikke trener hardt og seriøst nok.

Avføringstabletter

Finn Skårderud har hatt til behandling en idrettsutøver som spiste 600 avføringstabletter den uka hun vant NM.

En annen pasient, en langdistanseløper, pleide å sette et titall klesklyper i huden, brystvortene og klitoris for å herde seg mot smerte.

Overlege Olav Trygstad på Rikshospitalet har behandlet spiseforstyrrede i 20 år:

- Åtte av ni landslagskvinner i langrenn utviklet spiseproblemer i en og samme periode. Noen var meget alvorlig angrepet.

- Det begynner med at man tar av noen kilo for å øke prestasjonene. Så er det i gang.

Usunne idealer

Skårderud er en av flere som mener eliteidrettsfolk ikke lenger egner seg som sunnhetsidealer.

- Tvert om representerer eliteidretten vår kulturs forfall. Vår tids sunnhetsidealer er, bokstavelig talt, i ferd med å smuldre bort. Eliteidrett er usunt, sier Skårderud.

En idretts-utøver spiste 600 avføringstabletter den uka hun vant NM

Finn Skårderud

En langdistanseløperske pleide å sette et titalls klesklyper i huden, brystvortene og clitoris for å herde seg mot smerte