Toppmøte i tåka

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det underligste toppmøtet mellom Russlands og USAs president er avsluttet. Mens Bill Clinton ikke engang i Moskva slapp unna spørsmål om Monica Lewinsky, lot Boris Jeltsin som om han hadde politisk kontroll, i en tid med åpent opprør mot ham fra landets nasjonalforsamling.
  • Møtet førte til to konkrete resultater, en gjensidig rakettvarslingsavtale og en avtale om at begge atommaktene skal destruere 50 tonn med plutonium, men de er begge videreføringer av gammel enighet. I dagens situasjon er Russlands interne problemer altoverskyggende. Overfor dem sto begge presidenter like maktesløse.
  • Clinton understreket at Russland kunne forvente støtte fra USA og Vesten for øvrig, dersom landet ikke kaster reformpolitikken over bord. Jeltsin svarte med å garantere at så ikke skulle skje, og lovet konkrete resultater innen to år. Begge uttalelsene står i og for seg i stil med et toppmøte som var fylt av ritualer, men tomt for innhold. Tar vi imidlertid ordene på alvor, kaster de et betenkelig lys over de to atommaktenes presidenter.
  • Mens Jeltsin uttrykker den samme ønsketenkning og verdensfjernhet som har ført Russland til kanten av stupet, har Clinton på et generelt plan sine ord i behold, men det er så generelt at ordene i beste fall ikke får mening. I verste fall er de uttrykk for ren utpressing. Spørsmålet er hvordan og hvilke reformer som skal videreføres. At det ikke går noen vei tilbake til kommandoøkonomien, er like sikkert som at dagens røverkapitalisme ikke kan fortsette.
  • Da reformene tok til i Russland, lanserte Harvard-økonomen Jeffrey Sachs slagordet om at man ikke kan hoppe over en avgrunn i to sprang. Det er uten tvil riktig. Men tenk om situasjonen mer var å likne med tynn is, enn en avgrunn. Da må man bevege seg med mange små skritt. Den samme form for forførelse ligger i president Clintons stadige terping på at Russland må fortsette reformene. Selvfølgelig må de videreføres, men det kan tenkes at dette best gjøres gjennom nye og radikale grep.
  • Til tross for sitt turbulente privatliv, er det å håpe at president Clinton også forstår dette. Russland trenger støtte basert på forståelse, ikke retoriske besvergelser.