Toppmøte med norsk hjelp

Norsk UD tror på stor framgang, kanskje gjennombrudd under det palestinsk-israelske toppmøtet som begynner i Washington i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Partene er nå stort sett enige om de store og vanskelige stridsspørsmålene. Dette skyldes ikke minst et «stille diplomati» fra norsk side, i skyggen av USAs høyst offentlige anstrengelser.

Optimister

Toppmøtet begynner i Washington, men flyttes så til en plantasje utenfor byen. Her skal partene i fred og ro prøve å komme fram til en avtale. Det er ikke umulig at de kan lykkes denne gang.

Den voksende optimismen er sterkere enn både president Yassir Arafat og statsminister Benjamin Netanyahu våger å uttrykke offentlig, forklarer diplomatiske kilder med godt kjennskap til fredsprosessen i Midtøsten overfor Dagbladet.
«Oslo-kanalen» tørket ikke helt inn da Shimon Peres tapte valget i Israel i mai 1996. Da Benjamin Netanyahu overtok som israelsk regjeringssjef, fikk både de palestinske og israelske lederne et akutt problem: De kjente ikke hverandre. Palestinerne ba om norsk hjelp. Etter ei uke møtte Arafats nære medarbeidere, Abu Mazen, Hassan Asfour og Saeb Erakat, Netanyahus nærmeste rådgivere, Dori Gold, Danny Naveh og Yitzhak Molcho. Tilretteleggere var det norske meklerparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul.

Hele tida har den norske «bakkanalen» vært i drift i full samforstand med USAs diplomati. Mona Juul, Terje Rød-Larsen og andre har «kjørt et tett løp» med USAs mekler, Dennis Ross, og spilt en utfyllende rolle i forhold til USAs høyst offentlige kanal.

Hyppig

Utenriksminister Knut Vollebæk har hele tida hatt åpne telefonlinjer til Netanyahu, som han kjente fra før. Samarbeidet med den amerikanske utenriksministeren Madeleine Albright har vært nært, med flere møter de to imellom.
Etter at Rød-Larsen kom tilbake til UD ved nyttår, har han tilbrakt halve måneden i Midtøsten, ofte i all stillhet, og vært en hyppig gjest i utenriksdepartementet i Washington. På ett tidspunkt hadde Rød-Larsen møter med Arafat ti dager i strekk. I alt har norske diplomater hatt hundrevis av møter med en eller begge parter etter regjeringsskiftet i Israel, ifølge kildene.

«De store»

I de vanskelige forhandlingene i den hittil fastlåste fredsprosessen har man delt stridsspørsmålene i tre bolker som har fått navnene: «De store», «De små» og «De ensidige».

Blant «de store» er det særlig andre fase av Israels tilbaketrekking som har vært omstridt, ikke minst innad i Israel. Dette punktet er løst, og avtalen er klar i alle hovedtrekk. Soldatene skal ut av 13 prosent av Vestbredden.

«De små spørsmålene» er punkter fra Oslo-avtalen som ennå ikke er gjennomført, fordi de har vist seg å ikke være så små i vanskelighetsgrad. Det gjelder i første rekke en palestinsk flyplass i Gaza og et industriområde på grensa mellom Israel og Gaza.