Toppsjefen i FNs klimapanel: - Ikke umoralsk å kjøpe kvoter

Verdens miljødag i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

TROMSØ (Dagbladet): - Ikke umoralsk å kjøpe klimakvoter.

Det sier lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, til Dagbladet.

– Det er ikke umoralsk eller galt å kjøpe kvoter eller finansiere tiltak i andre land. Det er et økonomisk spørsmål, ikke et spørsmål om moral, sier Pachauri. Toppsjefen i Klimapanelet er i disse dager i Tromsø for å delta i markeringen av Verdens miljødag.

Uttalelsen blir lagt merke til ved Statsministerens kontor. Når fagmannen Pachauri sier det er i orden å kjøpe kvoter, da må vel det holde selv for SV og Sp?

Det er nemlig sterke motsetninger i regjeringen om dette spørsmålet. SV og Sp mener Norge må ta en meget stor andel av klimakuttene her hjemme, mens Ap ønsker å lene seg mer til kvotekjøp.

Klimakrangelen forsinket framleggelsen av stortingsmeldingen om sektorvise klimatiltak. Fortsatt er det uvisst når meldingen legges fram. I går ønsket ikke Jens Stoltenberg en gang å svare på om meldingen blir klar før eller etter St. Hans.

– Den kommer i løpet av juni, var alt han ville si om den saken.
Interessant debatt 
I går møtte Rajendra Pachauri både statsminister Stoltenberg, miljøvernminister Helen Bjørnøy og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland i Tromsø.

FN-toppen er godt informert om den norske klimakrangelen.

– Dette er en interessant debatt. Vestlige land må ta store forpliktelser på hjemmebane, men de må også kunne kjøpe kvoter. Det er ikke riktig å hevde at det er umoralsk å kjøpe kvoter eller å finansiere tiltak i andre land, dersom disse prosjektene faktisk bidrar til lavere utslipp, og at prosjektene samtidig bidrar til en positiv utvikling, sier Pachauri.



Mer støtte fra Norge?
Lederen av FNs klimapanel sier at Norges arbeid med å utvikle ny renseteknologi, er løfterikt.
VERDENS KLIMADAG: Leder for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, møtte Helen Bjørnøy, Jens Stoltenberg og Gro Harlem Brundtland i Tromsø i går. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX
VERDENS KLIMADAG: Leder for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, møtte Helen Bjørnøy, Jens Stoltenberg og Gro Harlem Brundtland i Tromsø i går. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX Vis mer

– CO2-fangst og lagring på sokkelen er et meget viktig prosjekt som kan bli en liten, men meget viktig del av løsningen på klimaproblemet, sier han.

– Så må vi satse mye mer på for eksempel energiøkonomisering og transport.

Han mener pengesterke Norge kan hjelpe enda mer:

– Vi vet ikke om den enorme interessen for klimaspørsmål vil vare. Derfor er det nødvendig med så mye informasjon som mulig. Jeg har et ønske om at Norge tar initiativ til å finansiere et informasjonsarbeid som kan bidra til at så mange som mulig får vite om klimaendringene og hva som må gjøres. Det er viktig at verdens politikere hele tida kjenner presset fra befolkningen om å gjøre noe, sier Rajendra Pachauri til Dagbladet.


Slutt med tøv
Gårsdagens klimadag falt sammen med 20-årsjubileet for Brundtland-kommisjonens rapport «Vår felles framtid». Gro slo fast at det er tid for handling.

– For 20 år siden kunne man med en viss rett si at man var usikre på de vitenskapelige fakta. Men det kan vi ikke i dag. Jeg er glad for at folk slutter å snakke tøv, og konsentrerer seg om å gjøre noe, sa Gro.

FNs miljøprogram UNEP offentliggjorde i går rapporten Global Outlook for Ice and Snow. Rapporten konkluderer med at det meste av klodens snø- og isdekke er i tilbakegang, og at utviklingen går raskere enn man trodde bare for kort tid siden. Smeltingen av is og snø får formidable konsekvenser for både dyr, planter, mennesker og landskap.

Utbredelsen av snødekket på land på den nordlige halvkule i mars-april er redusert med sju-ti prosent de siste 30 til 40 åra. I de fleste alpine områdene er også snødekket betydelig redusert. I samme periode er utbredelsen av hav-is i Arktis redusert med seks til sju prosent om vinteren og 10 til 12 prosent om sommeren. Isen er også blitt 10 til 15 prosent tynnere de siste 30-40 åra.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer